Hvor er Jesus hen da?
Emilie er en av barna på søndagsskolen. Denne søndagen skulle vi lære om kobberslangen i ørkenen, historien fra det Gamle testamentet.
Litt knust kjeks, ble til ørkensand, og et stekt rundstykke en fjelltopp i «ørkenen». En grillpinne ble satt sammen til kors. En opphengt ledningstump, ble til kobberslange. Dette korset ble plassert på toppen av «fjellet». Så var det seigmenn som ble til Israelsfolket, og til slutt kokt spagetti ble til skumle slanger. Men de var ikke så farlige allikevel, for «Israelsfolket» kunne jo bare se på korset med kobberslangen, så ble de friske igjen. Barna fikk lov å leke teksten, men det var nok en del Israelitter som avgikk med døden i form av føde til de lekende barna, noen «slanger» ble også fortært.
Dette er et bilde på hvordan vi mennesker har den samme mulighet til å løfte blikket på Jesus, der hvor han henger på Korset, nettopp for vår skyld. Det er så flott å kunne fortelle barna, at nøkkelen til Gudsrike er gratis, det eneste er at vi tror. Akkurat som de fortapte Israelittene.
Det som er så flott med barn, de tror med èn gang de, for de siler vekk alt som ikke er forståelig, og godtar at budskapet er slik det blir fortalt dem. De folder hendene og ber enkelt, med en tro og tillit, på at Gud er med oss alle dager.
Denne påsken er litt spesiell for oss alle! Det er nok en liten angst i oss alle om dagen, på dette som skjer rundt omkring i verden i dag.
Troen på en frelser gir trygghet, også når jeg er redd. Jeg kan folde hendene mine og be en enkelbønn, men det er ikke like enkelt å be at mine ønsker og håp, må skje etter Guds vilje.
Jesus i Getsemane på skjærtorsdag natt, ba innstendig til Gud om hjelp, hjelp mot det fremmede der framme, som han visste ville komme. Vennene hans skjønte ikke hvor ille Jesus hadde det med seg selv, for de var trygge i sammen med han. Han hadde jo klaget på dem tidligere, når de var ute i storm på sjøen, og Jesus sov! Så lite tro dere har, sa han da!
Kanskje var dette årsaken til at disiplene sovnet, for de var trygge i hans nærhet. Jesus ba til sin far om å få slippe, men bare hvis Gud ville dette. Slik Jesus møtte soldater og folket etterpå, forteller oss, at han måtte ha fått stor styrke, til å kunne gå igjennom det som lå foran. Jeg er så takknemlig at Jesus gikk i døden for meg! At seiret over døden, og at han stod opp igjen, forunderlig og vidunderlig, tenk at han tok på seg jobben frivillig med å bygge en bro mellom menneskene og Gud.
Så kan jeg som barna på søndagsskolen sile ut det jeg ikke forstår, og legge min enkle, barnlige tro frem for Jesus i bønn, og oppleve at det gir meg styrke i hverdagen. At jeg skal få et evig liv der framme en gang, har ikke så stor betydning for meg, det er den daglige tryggheten om at jeg har en venn som har gitt sitt liv, og at han bryr seg om meg, uansett hva mennesker skulle mene om meg. Han har lovet å være med meg hver eneste dag inntil verdens ende.
Som jeg bruker å si, himmelen det er bonusen det, barna lever her og nå, og de ser fremover med glede, og forventning. La oss gjøre det i disse dager, så vet vi at Jesus vil lose oss igjennom denne påsken og vanskelige tiden på en måte som han mener er den rette for oss.
Så la oss stemme i med søndagsskolesangen:
«Jeg er trygg hos deg. Jeg får be til deg. Jeg får lovsynge ditt navn.
Du har tid for meg når jeg søker deg, min Herre, min Gud!».
(Norsk Salmebok 2013 nr. 786. T/M: Leif Lundberg)
God Påske alle sammen, husk Jesus er med oss.
Tanker fra en takknemlig søndagsskole lærer.
Knut Ellefsen