Velkommen til dåp!

Under dåpshandlingen sier presten at foreldre og faddere skal være vitner om at barnet er døpt og bidra til at barnet oppdras i den kristne tro. Å ta med barnet til en av kirkens mange barneaktiviteter er en fin måte å gjøre dette på, likeså å be for barnet. Å være fadder er for mange et hedersoppdrag.

Alle som er over 15 år og anerkjenner kristen barnedåp kan være fadder. Det er foreldre som bestemmer hvem som skal være faddere. Det er vanligst å velge blant familie og venner. Den som døpes må ha minst to faddere. Foreldre kan ikke være faddere.

Når dåpsdagen nærmer seg vil presten eller en annen i din lokale kirke ta kontakt med deg/dere for å avtale tid og sted for en dåpssamtale. Noen ganger er det en individuellsamtale, andre ganger er det en gruppesamtale med flere dåpsforeldre. Dåpssamtalen handler om hva dåpen er, hva som skjer på dåpsdagen og de verdier som følger i hverdagen. Du kan stille alle spørsmål du har om dåp, tro og kirken.

Dåpen er som regel tidlig i gudstjenesten. Først blir det lest fra Bibelen om hvorfor vi døper barna våre. Vi leser trosbekjennelsen høyt sammen og synger en dåpssalme. Det helles vann i døpefonten, og presten ber en bønn for det som skal skje. Dåpsfamilien kommer frem til døpefonten, og en i følget tar av dåpsluen hvis barnet har det. Presten spør den som bærer barnet hva barnet heter. Så «tegner» presten et kors over barnet, før han eller hun øser tre håndfuller med vann over barnets hode og sier: «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn». Et dåpslys blir tent, som familien får med seg hjem. Mange steder blir barnet løftet opp og presentert for menigheten som blir bedt om å ta godt imot den døpte. Dåpshandlingen avsluttes med at presten oppfordrer foreldre og faddere til å be for barnet, lære det selv å be og bruke Bibelen og nattverden.

Det er vanlig at en av foreldrene eller en av fadderne bærer barnet til dåpen. Dette er valgfritt, en annen kan også gjerne bære barnet, for eksempel bestemor eller bestefar.

Mange bruker tittelen gudmor/gudfar på den som bærer barnet i dåpsseremonien. Forelder bestemmer selv om de vil bruke denne tittelen. Hvem som er gudmor eller gudfar registreres ikke i det kirkelige registeret.

Det er ingen regler for hva foreldrene og fadderne skal ha på seg. Det er vanlig at en stiller pent kledd for anledningen. Barnet har som oftest dåpskjole og dåpslue, det er helt valgfritt.

Noe av det fine med dåpsfesten er at det ikke finnes noen regler for hvordan denne skal arrangeres. Det er opp til barnets foreldre om de vil ha en fest og hvordan den skal være. I mange familier er dåpsdagen en flott anledning til å samle slekt og venner til fest for å feire barnet. Se egen side om tips til dåpsfest.

Dåp og konfirmasjon henger sammen. For å bli konfirmert må man først være døpt. Konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «confirmare» som betyr å bekrefte og styrke. I konfirmasjonen bekrefter Gud løftet som ble gitt i dåpen. Alle kan delta i konfirmanttiden, samtidig er dåpen en forutsetning for å delta i den avsluttende konfirmasjon. Hvis man ikke er døpt kan man bruke konfirmasjonstiden til å finne ut om man ønsker dåp.