En gruppe ungdommer fra Nordberg skole drar til Nordberghjemmet annenhver torsdag rett etter skoletid. I halvannen time gjør de ulike aktiviteter sammen med de eldre. Denne mørke og regnfulle november-dagen er det strikking og hekling som står på programmet. Flere av ungdommene har med seg eget håndarbeid. De andre finner tråd og strikkepinner som finnes på stedet.
- Her sitter vi unge og gamle og holder på med det samme, det er veldig koselig, sier en eldre dame.
- Og noen er unge og noen er gamle, slik har det vært til alle tider. Det er Vår Herre som har gjort det slik, legger hun til.
Løp etter guttene
«Unge møter eldre» forkortet UME er et frivillig engasjement. Ungdommene tok oppfordringen da Nordberg menighets diakon for seniorer besøkte skolen ved skolestart. Siden tidlig i september har de møtt opp på Nordberghjemmet sammen med diakonen, pianist Ingve Kjosås og Marit Stevens som er frivillig medarbeider. Målet er å skape kontakt mellom to aldersgrupper som det skiller mange år. Ungdommene er født i 2005. Flere av de eldre som er med denne dagen er født i 1925 og 1926. Kan de da forstå hverandre? Jo, ei eldre dame sier hun husker godt hvordan det var å være 15.
– På den tiden løp jeg etter guttene, sier hun med et smil. De unge kniser litt og nikker anerkjennende. – Ja, det gjør vi også.
Det er enighet om at noe forandrer seg aldri.
Meningsfylt
Når ungdommene kommer til Nordberghjemmet, fordeler de seg rundt i de fire etasjene for å invitere og hente beboere som ønsker å være med på UME. Oftest, også denne torsdagen, tar de beboerne med til «Lille Sogn bar» i første etasje. Noen kommer seg dit selv, andre blir trillet i rullestol. Ungdommene får trening i å håndtere store rullestoler inn og ut av heisen og gjennom dører. Lille Sogn bar er ei hyggelig innredet stue med mange gamle gjenstander som vekker minner. Her er også fint porselen som tas i bruk når de unge serverer kaffe.
- Hva synes dere om å delta på UME?
- Dette er veldig koselig og meningsfylt, sier de unge jentene.
- Og så lærer vi veldig mye, legger ei jente til.
Ved oppstart av prosjektet i høst fikk de unge en introduksjon om livet ved et sykehjem av aktivitetsleder ved Nordberghjemmet, Linda Jeppesen. De unge fikk blant annet lære om hvordan man møter mennesker med demens. De fikk trene på å trille rullestoler, og de ble minnet på viktigheten av god håndhygiene.
Marit Stevens sier at hun ser at dette skaper en vinn-vinn situasjon for både unge og eldre.
- Jeg tror også det er fint for ungdommene å oppleve hverandre i en situasjon helt forskjellig fra hverdagen ellers. Her er de sammen om å vise omsorg for noen som trenger dem.
Snart jul
Praten går rundt bordet, om hva som strikkes blant annet. Noe skal bli julegaver. Og vips er vi inne på høytiden som nærmer seg. Hva spiste man til jul «i gamle dager» og hva spiser man nå? Ribbe og pinnekjøtt, sylte og julebakst. Jo, selv om det er mange år som skiller, finner vi ut at maten man spiser i julen er basert på tradisjoner som ikke har forandret seg.
- Det er en helt spesiell stemning i julen, det er den vi gleder oss mest til nå, sier ungdommene.
- Da vi var små var det gavene som var mest spennende, men ikke nå lenger.
Det får ei av de eldre damene til å minnes en jul da hun fikk lyseblå damesykkel i gave. Hun forteller litt om det.
- Og så er det all julemusikken som er så fin, sier ei av jentene.
Da begynner to av de eldre, Liv og Bjørg, å synge julesangen Glade jul.
Det bringer gruppen over på en viktig del av UME; å synge sammen. Noen av sangene er velkjente for de eldre, men ukjente for de unge. Men i sangen og musikken møtes de. Sangforslagene kommer fra både unge og eldre. Vi er heldige som har en dyktig pianist med oss som løfter sangen, Ingve Kjosås. Så er det takk for i dag og på gjensyn om to uker. Da er det håndmassasje og manikyr som står på programmet.
