Før faste kommer alltid fest.
Slik er det fordi festen hjelper oss å holde fast i gleden, motet og overskuddet når vi skal inn i det alvoret og den konsentrasjonen som fastetiden er.
Fastelavn er karnevalets tid. Det er tid for lek med roller og omveltning av hierarkier. Det er tid for latter og det er tid for spøk.
Fastelavnsris og fastelavnsboller er rester av gammel visdom i vår kultur. Grenene som på denne tiden av året ser døde ut, pyntes med mer farger enn de noen gang skal få. Bollene skal være fete og rause og peke frem mot festmåltidet som påsken skal komme med. De skal også gjøre oss så forsynt at vi kommer oss lettere igjennom de 40 fastedagene som Askeonsdag innleder.
Slik er Fastelavnssøndag en kjærlighetens dag i vår kirke. Det er den karnevaleske kjærligheten som feires. Den skjøre og sterke. Prøvende og prøvede. Den lekende kjærligheten. Den omveltende. Den revolusjonerende. Kjærligheten finnes i livet som en nåde og som en utfordring. Mye dreier seg om å kunne ta den i mot og å kunne ta vare på den. Vi kan be den komme. Vi kan be den bli. Be, fordi vi aldri kan ta full kontroll over den. Bibelen forteller: Gud er kjærlighet.
Oslo domkirke kl. 11.00
Elisabeth Thorsen og Maria Halldén, liturger
Oslo Domkirkes Guttekor
David Maiwald, dirigent
Kåre Nordstoga, orgel
Kirkekaffe i krypten
Prekentekst: Luk 18,31-34