«Han sa så til dem: «Gå og spis fete retter og drikk søt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vår Herre.»» Nehemjas bok 8,10a
I helgen hadde vi besøk, av mødre. Morsdag, alle hjerters dag og fastelavn. Det er ikke hvert år en slik dag kommer – som et kinderegg. Etter måneder med restriksjoner, har jeg nå en iboende ambivalens knyttet til alle festligheter i hjemmet. Har vi egentlig lov til å samles? Er det ikke noe litt umoralsk over å samles til boller med syltetøy og krem?
De siste månedene har endret måten vi tenker om det å skulle omgås hverandre på. Det mest grunnleggende ved det å være menneske, at vi er relasjonelle vesener, har på et vis blitt tilsmusset, eller i det minste blitt gjort mer krevende som en bieffekt av såkalt sosial distansering.
Mye av kirkeåret preger oss, enten vi er troende eller ikke. Ta jul eller påske. Om vi er på innsiden av høytidene, eller bare krysser av for fridager i kalenderen, er det ikke til å komme utenom at dagene har et bestemt innhold som fargelegger dagene. Hensikten med kirkeåret er å helliggjøre tiden. Å leve livene våre i nærhet til Jesu liv. Fortellingen om hans liv gjentas hvert eneste år. Vi møter de samme dagene igjen og igjen, men stadig på nye måter.
Det er tydelig i år, når det å skulle samles til fest plutselig forbindes med noe forbudt. Fetetirsdag har kanskje ingen framskutt posisjon i kirkens liv, men den er der likevel, og den har en historisk opprinnelse. Feitetirsdag, flesketirsdag, mageknipstirsdag, Mardi Gras, Fat Tuesday, Pancake Tuesday, Shrove Tuesday, er noen av navnene dagen har på norsk, fransk og engelsk. Den kommer før askeonsdag, som innleder fastetiden.
Fetetirsdag skal ha oppstått på 600-tallet e.Kr. i forbindelse med at pave Gregor den store innførte forbud mot å spise kjøtt og animalske matvarer i fastetiden. Denne skikken spredde seg, og dermed var det om å gjøre å spise seg fet før fastetiden begynte. Dermed de tre dagene: Fastelavn, blåmandag og fetetirsdag. I Storbritannia er det vanlig å spise pannekaker denne dagen. I Frankrike spises det Crêpes og fransk kongekake. Samtidig har dagen for mange vært en åndelig forberedelse til fastetiden. Engelske «shrove» kommer av «shrive» som er et gammelt ord for å ta imot skriftemål. Det forteller oss at dagen også har blitt brukt til en indre ransakelse før fasten. Hva og hvem trenger jeg å be om tilgivelse om? Er det noe i livet mitt jeg vil endre? Å komme frem til en slik erkjennelse, kan oppleves rensende og frigjørende.
Hvis fetetirsdag skal ha en funksjon for meg, er det ikke først og fremst som en dag for å spise pannekaker og boller, selv om også det kan være en hyggelig ting å gjøre sammen. I stedet foreslår jeg at det kan dreie seg om å starte dagen med introspeksjon og renselse, og så kan gleden og festen få plass utover dagen. En god fest har evnen til å rykke oss litt ut av rutinen og inn i en sammenheng hvor gleden over å være sammen får spille hovedrollen. Festen kan knytte oss sammen og gi oss det lille ekstra vi trenger for å klare hverdagene. Samtidig kan det være grunn til å tenke over hvem som skal inviteres. Kanskje kjenner du noen som hadde satt pris på å bli invitert?
Med forbehold: God fetetirsdag!
Jonas Lind Asgedom, Domkirkeprest