Den første domkirken i Oslo stod klar rundt år 1130. I 325 år har domkirken vært på Stortorvet og tatt imot mennesker til feststemte høymesser og lavmælte minnegudstjenester. Den har stått der synlig hver dag for forbipasserende og besøkende. Vi kan feire 325 år fordi noen har kjempet for at kirken skulle bygges og være der den er, en gang i tiden.
På allehelgensdag vil vi se på fortiden og alle som har levd før oss med takknemlighet. Den halve alterringen står som et symbol på at vi er del av et fellesskap som strekker seg bakover i historien og ut mot fremtiden. På allehelgensdag ser vi bakover, samtidig kan vi spørre oss selv i dag: Hva er viktig i vår tid? Hva er viktig for oss her og nå?
Plassert på Stortorget ligger den midt i byen og midt i hverdagen. Her skal den være stedet der verden møter det hellige, og der det hellige møter verden. Den skal romme det største og den skal romme det minste, og den skal stå i et skapende, frigjørende og livgivende samspill med verden omkring. Med en samvittighetsfull og pågående forståelse for sin tid og sitt sted, skal Oslo domkirke forvalte og fortolke kirkens tro og tradisjoner på en dynamisk og respektfull måte. Denne forståelsen skal komme til uttrykk i bruken av kirkerommet, i det seremonielle og liturgiske, i forkynnelsen og i musikken, i det diakonale og i det kulturelle – sitat fra Oslo domkirkes visjonsdokument
Jonas Lind Asgedom,
domkirkeprest
—
Før høymessen innleder domkantor Marcus André Berg med orgelmusikk av
André Fleury (1903–1995)
Pour la Fête de Tous les Saints – Grande messe pour Orgue
1. Introït
2. Offertoire
3. Élévation
4. Communion
—
Allehelgensdag
Oslo domkirke 325 år
Jonas Lind Asgedom, liturg
Oslo Domkirkes Ungdomskor
Sindre Hugo Bjerkestrand, dirigent
Marcus André Berg, orgel
Prekentekst: Luk 6,20–23