Pärt i høymessen: Berlinermesse

Pärt i høymessen
Søndag 14. mai
Oslo domkirke kl. 11.00

 

6. søndag i påsketiden
Arvo Pärt: «Berlinermesse»
Valborg Orset Stene, liturg
Sangere fra Oslo Domkor
Strykere fra Ensemble Allegria
Vivianne Sydnes, dirigent
Marcus André Berg, orgel

 

Prekentekst: Luk 18,1–8

 

«Musikken min har dukket opp først etter at jeg har vært stille en stund, bokstavelig talt taus. For meg betyr <stille> <ingentinget> som Gud skapte verden av», uttalte Pärt en gang.

 

Og ut av denne intetheten komponerer han. Lyden er for ham som en stein som han ydmykt hugger og formidler uten ornamentering. Resultatet er en tidløs musikk med en unik aura som trekker lytteren mot en kontemplativ tilstand, der målet kan være å sette seg selv tilside og ta del i Guds fellesskap.

 

Pärts objektivitet og minimalistiske stil må imidlertid ikke misforstås som intellektualisme, men snarere som en egoabdikasjon for å la den liturgiske teksten tale for seg selv – det er som om han ikke var annet enn et instrument for å la Gud snakke gjennom musikken sin.

 

Stykket inneholder Pärts særegne «tintinnabuli-teknikk». Teknikken utviklet han etter en åndelig krise som førte til at han forlot sin tidligere avantgarde-stil og søkte tilflukt i å studere renessansens polyfoni og tidligmusikk. «Gregorianikk … lærte meg hvilken kosmisk hemmelighet som er skjult i kunsten å kombinere to, tre toner», forteller Arvo Pärt om teknikken «tintinnabuli».

 

Kort fortalt består teknikken i å bruke antall stavelser og ord for å bestemme de musikalske elementene. Han beskriver at «hvert trinn er avledet fra teksten» og hevder at «dette er ikke et resultat av en såkalt inspirasjon, men noe mer objektivt».