Andakt ved kapellan i Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker menighet Linda Berntzen
Onsdag 25. mars 2020 kl. 15.30
Tekst: Evangeliet etter Lukas 24,28–31
—
Kjære alle sammen!
Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Vel møtt til denne musikkandakten fra Oslo domkirke, som i dag er på tegnspråk. Mange døve omkring i Norge har Døvekirken som sin faste kirke og tegnspråk som sitt hjertespråk. For dere andre som følger med kan tegnene være til berikelse og vakre å følge.
I dag vil jeg starte med å lese fra Evangelisten Lukas (24,28-31): De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen.
Teksten er et utdrag fra fortellingen om Emmaus-vandrerne. Disiplene er redde og engstelige for det som har skjedd med Jesus. Da de går der på veien og diskuterer, kommer Jesus og slår følge med dem. Men de kjenner han ikke igjen. Da de nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre, bryter disiplene ut i en bønn: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.»
Bli hos oss. En bønn som vitner om omsorg for han de tror er en fremmed. Bli hos oss. Det er kveld og mørkt. Du kan ikke fortsette vandringen. Bli her og hvil deg i natt, spis med oss og få nye krefter til den videre vandringen. Og samtidig er det – uten at de vet det – en bønn til Jesus som er oppstanden: Bli hos oss. Det lir mot kveld. Bli hos oss i vår forvirring, i vår sorg, i vår redsel, i vår usikkerhet og tomhet.
Jesus blir med disiplene inn og setter seg til bords med dem. Da Jesus bryter brødet faller alt på plass. De kunne se han igjen. Når øynene deres blir åpnet blir de minnet på felleskapet med Jesus.
For mange døve i Norge er Døvekirken et viktig sted for felleskap. Et sted hvor man kan senke skuldrene, være seg selv og prate sitt eget språk. De fleste mennesker har et sted hvor man kjenner tilhørighet, et sted hvor man kjenner seg hjemme. Slik verden er i dag har felleskapene, for mange av oss, blitt satt på vent for en stund. Mange utrykker lengsel etter å kunne gå til gudstjeneste og nattverd. En lengsel etter å være en del av dette kjente og vante felleskapet.
Nå utfordres vi til å være medvandrer for hverandre på nye måter. Vi viser hverandre kjærlighet gjennom en håndvask, en bærepose med mat som settes på trappa. En sms eller en samtale på facetime for å spørre hvordan den andre har det. Vi utfordres til å vise hverandre nærhet og omsorg på avstand.
Jesus vandret sammen med disiplene når livet var vanskelig, når de var redde og engstelige. Jesus er også vår medvandrer i denne tiden og i livet. Jesus står nær oss når krisen og sykdommen rammer. I tiden fremover utfordres også vi til å være gode medvandrer for hverandre. Til å støtte hverandre og dele felleskap med hverandre, på avstand, men likevel nær.
—
La oss be:
Evige Gud, du ser våre tanker. De som er fylt med uro, usikkerhet og spørsmål. Kom til oss når det stormer. Vær oss nær og gi oss fred. Gud, hør vår bønn.
Evige Gud, du ser våre drømmer. De som ligger på vent og de som vokser frem. Hjelp oss til å tro på fremtiden. Gud gi oss visdom til å velge rett. Gud, hør vår bønn.
Evige Gud, du ser våre håp. De kjære vi er glad i og troen på felleskapet. Hjelp oss å være gode medvandrer for hverandre. Fyll våre hjerter med omsorg og kjærlighet for de som er rundt oss. Gud, hør vår bønn.
La oss sammen be Herrens bønn.
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
Ta i mot velsignelsen.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Amen.