Tekst og foto: Ole Jakob Skåtun
– Her er det kjempeflott å være. Sosialt og fint. Vi har egne, store rom og gjør mye hyggelig sammen, forteller Inger Svendsen, om Hovseterhjemmet.
96-åringen har bodd der i ett år, og er godt fornøyd med tilbudene i Landingsveien 12. Hovseterhjemmet har siden åpningen i juni i fjor fått mye omtale for fasilitetene, som omfatter kino, trimrom, bibliotek, og en egen «skybar» i nest øverste etasje.
– Jeg synes det er fint at man kan ta seg et glass vin av og til, og at det ikke er helt religiøst, fleiper hun til Kirkebladet med glimt i øyet.
Mye aktiviteter
I advents- og juletiden utvides programmet med gudstjenester, juleverksted, julelunsjer og julebord, sang og spill, og flere julekonserter med blant annet skolekorpset fra Huseby. De skal kjøre kanefart, og på Luciadagen får de besøk av Kragskogen barnehage.
– Vi planlegger julen her med utgangspunkt i at vi skal ivareta tradisjonene som beboerne har med seg, forteller enhetsleder for kultur Anette Rundgren (foto: OLE JAKOB SKÅTUN).
Julen før i tiden
Mens Kirkebladet intervjuer Svendsen kommer en av personalet og spør om Svendsen kunne tenke seg å ønske velkommen under det kommende familiejulebordet – kanskje med et dikt? Hun skriver nemlig dikt selv, og har en fyldig samling å vise frem. Hun er en populær taler på hjemmet, og da dronning Sonja besøkte dem tidligere i år var det Svendsen som ønsket velkommen.
Når man har tilgang til en så uvanlig kvikk og sprek 96-åring som Svendsen, så har man også med et levende tidsvitne å gjøre. Hvordan var julen før i tiden, for nitti år siden – og hvordan har den endret seg siden den gang?
– Vi bodde i Asker, og jeg vokste opp på Konglungen. Det var pynt, juletre og sang, og mye god mat. Det var ribbe og stek, med pølser og medisterkaker. Og så var vi i kirken. Vi hadde veldig flotte feiringer, forteller Svendsen, som har bodd mesteparten av livet på Årvoll, før hun kom til Hovseterhjemmet.
Og hvordan var det med julegaver da hun vokste opp – det som i praksis er en stor del av julestria i dag?
– Vi fikk lite slikt, for det var lite å få. Men vi fikk av og til frukt, slike ting vi ikke vanligvis fikk tak i – appelsiner og bananer, for eksempel, som vi delte. Og så fikk vi kanskje litt klær, men de var det jo egentlig stort sett mor som sydde til oss, sier Svendsen, som selv er utdannet skredder («Barna mine har alltid vært pent kledd,» legger hun til).
Penger har endret julen
I en fersk undersøkelse utført av YouGov for Danske Bank kommer det frem at hele én av tre nordmenn mener de bruker mer penger enn de burde på julefeiringen. Handelsstandsforeningen Virke venter at vi i år vil bruke 58,5 mrd. kroner på julehandelen – drøyt 11.000 kroner hver.
Er penger noe av det som har endret julens uttrykk gjennom årene?
– Det var en helt annen tid før. Maten lagde man fra bunnen av, og det tok tid. I dag får du alt nærmest ferdig. Mange reiser på hytter, og de hyttene er jo som moderne hus å regne, med alt av fasiliteter. Det er noe annet i dag, med alt man kan kjøpe og få tak i. Det har vært en veldig utvikling siden etter krigen.
– Og på den tiden var det jo bare én lønning per husstand. Mor var hjemme og far jobbet. Men i mitt tilfelle hadde mor fem barn å passe på, så det var vel jobb nok, dét.
Familie fortsatt viktig
Selv om julen har endret seg er det noen fundamentale ting som stadig ligger fast, og det er familie og gode relasjoner. Inger har tre døtre, syv barnebarn, og elleve oldebarn og gleder seg til å møte dem i advents- og juletiden. Selve julaften skal hun feire hos en av døtrene.
Og så må vi jo bare spørre: Hva er hemmeligheten bak at hun som 96-åring fremstår som flere tiår yngre?
– Vi har jo holdt oss mye i Marka og i skogen, for vi bodde like ved Årvollskogen, så jeg har gått tur hver dag. Det er derfor jeg er så sprek som jeg er.