Tekst: Roald-Einar Ottersen
Espen Hjortland Valsø har svart hår og skjegg som seg hør og bør i dag, men framstår likevel som den vennlige og liketil personen som han er. Kanskje er det de smilene øynene og det åpne blikket som får prege førsteinntrykket av ham.
For et halvt år siden ble Espen ansatt som trosopplæringsleder i Røa menighet, men han begynte først fullt og helt fra 1 august, da Ragnvald begynte i barnehage.
Trosopplæringslederstillingen, som er en forlengelse av kateket-stillingen vi hadde, har derfor et tungt ansvar for konfirmantene, men leder også det øvrige arbeidet som gjøres for barn og ungdom i menigheten.
– Tror du det er det annerledes å være ungdom i dag enn da du var det?
– Ja, absolutt. Kanskje først og fremst fordi jeg er oppvokst på et mindre sted som Stjørdal. Det var et litt enklere liv, på mange måter. Mye av fokuset i ungdomstida var å få mopedlappen og bilsertifikatet. Det var «friheten». Ungdom her har mange flere tilbud, muligheter og begivenheter som er nært og tilgjengelig. Det er selvsagt fint med alle tilbud og muligheter, det gir en mulighet til å forme og lage egne liv. Men det er krevende og slitsomt å måtte gjøre valg, riktige valg.
– Hva tenker du er trosopplæringens viktigste oppgave?
– Det er å gjøre troen meningsfull for barn og ungdom. Ikke å lære bort bestemte meninger og tanker om Gud og livet, men å finne den rette plass til troen, kirka og Gud. Kirka er et sted og en sammenheng som rommer alt fra fødsel til død, både de store markeringene og alle hverdagene. Få ting gir mening og verdi uten at man bruker tid og krefter på det. Derfor trenger ungdom tid for å kunne erfare og oppleve at gudstro gir mening.
– Vi har lest om skillet mellom «anywhere»-mennesker som ikke bryr seg om hvor de bor, og de som er «somewhere» – knyttet til sitt sted. Ungdom er opptatt av media og lever på mange områder i en virtuell virkelighet. Er de typiske «anywhere»-personer?
– Nei, jeg tror stedstilknytning er svært viktig for ungdom. Det fysiske møtet er grunnleggende. Det er vanskeligere å lage en falsk fasade når man møtes ansikt til ansikt, mens på nettet kan du presenterer deg som du vil. Jeg håper vi kan gjøre kirka til et sted for livsmestring, et sted hvor ungdom kan skape og utvikle sin egen aktivitet. Ikke et sted hvor de får alt ferdig tilberedt. Jeg tror ting får mening når vi bruker tid og krefter på det. Ungdomsarbeid er ikke noen «quick-fix».
– Du har i jobben ansvar for konfirmantene. Tror du konfirmasjonen er i ferd med å miste sin betydning?
– Nei, den har så absolutt stor betydning. Jeg tror det er viktig at de unge utfordres på sin tro og det å finne mening i livet. I konfirmasjons-undervisningen møter de «voksne» og store spørsmål som de kanskje ikke reflekterer over til vanlig. De må løfte blikket og se framover på det lange livet de forhåpentligvis skal leve. Det er viktig. De valg ungdom gjør i konfirmanttiden kan ha stor betydning for livet videre.
[FAKTABOKS:]
Erik Hjortland Valsø
- Stilling: Ny trosopplæringsleder i Røa menighet.
- Oppvokst: I Stjørdal
- Familie: Gift med Julie, far til Ragnvald.
- Bor: På Tøyen.
- Hobbyer: Spiller bass og er interessert i fotball (RBK, Arsenal og Barcelona).