Vi er de stemmene som har tatt bolig i oss

Tanker til langfredag.

Foto: Abel Tan Jun Yang - pexels.com

Stein Mehren har skrevet følgende dikt med tittelen (Påske. Langfredag):

 

Det ensomste 

av alle trær er korsets 

tre

Det blomstrer først i himmelen

 

Langfredag setter på spissen den store gåten at en eneste persons død, tok kraften fra alle andres død. Den enes død ble til alles liv. Begripelig eller ikke, at ensomheten i det øyeblikk det skjedde må ha vært total, er forståelig: Min, Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Denne ensomme stemmen samler i seg alle de stemmene i menneskenes historie som førte frem til dette smertefulle utropet. Det startet med at mennesket begynte å tvile på at det gode Gud hadde gitt var godt nok for dem. En stemme utenfra sådde en lengsel etter noe som viste seg aldri å kunne tilfredstille det lengselen lengtet etter. En forvirret menneskehet søker gleden ofte på feil sted og anklager Gud selv når Gud spør hvorfor de gjør det. Stemmene vi bærer i oss, er de som påvirker hvor våre kropper beveger seg. Og de har ført oss et godt stykke utenfor Edens hage - men vi bærer fremdeles med oss minnet om det som «var svært godt».

Vi er de stemmene som har tatt bolig i oss*

I evangeliene finner vi gjenklang av de ulike stemmene som menneskeheten bærer med seg og som har tatt bolig i oss og som stadig fører oss bort fra det gode. I lidelsesfortellingene klinger disse stemmene som ulike svar på menneskers møte med Jesus. Denne gang kommer ikke Herren Gud i kveldsbrisen og spør etter Adam som har gjemt seg i skam, men Jesus på hans vei fra Getsemane til Golgata. Denne gang er det ikke Adams smålige unnskyldninger overfor Gud som høres, men mennesker som blir utfordret av Jesu nærvær:

Vi hører disiplene som mangler utholdenhet og sovner fra sin mester enda han ber dem våke med ham. 

Vi hører Judas som forråder sin venn og mester med et kyss, for Jesus var ikke slik han hadde forestilt seg.

Vi hører Peter som fornekter sin venn, fordi han fryktet de andres dom over seg.

Vi hører de skriftlærde som spør etter Jesu selvforståelse. Ikke for å lære ham å kjenne, men for å finne en grunn til å støte ham fra seg og holde ham på avstand.

Vi hører Pilatus som ikke lytter til sin egen stemme, men følger strømmen, trenden - og lystrer maktens og ikke hjertets språk.

Vi hører Herodes som ble begeistret for å møte denne mannen han hadde hørt som mye om, men som han mistet interessen for da han ikke innfridde egne forventninger.

Vi hører forbryterne på korset. Den ene som spotter, som sammen med de andre ler av denne ydmykede mannen som kaller seg Messias. Den andre tror at Jesus er det han gir seg ut for å være.

Det er mange stemmer langs lidelsens vei som uttrykker tvil, forakt, likegyldighet - men også tro. Hva skal vi tro om denne mannen som sier at han er Gud? 

De lidendes stemme

Verden er ikke uten godhet og kjærlighet. Men som menneskehet klarer vi ikke å bryte den onde sirkelen av splittelse og vold som stadig dukker opp i familier, mellom naboer og broderfolk. Selv kirkeledere setter evangeliet til side, når det ikke tjener deres sak.

 I en lidende verden kan kun en lidende Gud komme til hjelp. En del av korsets gåte er at det er starten på en transformering, en forvandling av ondskap, smerte og lidelse til godhet, kjærlighet og helbredelse.

Og helbredelse er noe verden lengter etter.

Korset er et symbol på at den onde sirkel er brutt. Smerte og lidelse er ikke blitt borte, men korset er symbol på håpet om reversering av splittelsen som skiller mennesket fra sitt sanne selv. 

Jesu stemme

Når vi i en tenkt scene står og ser opp på korset, og vi hører alle disse ulike stemmene lyder i oss, så hører vi også Jesu stemme. 

Smertens stemme: Min, Gud, min Gud - hvorfor har du forlatt meg.

Kjærlighetens stemme: Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør.

Håpets stemme: Det er fullbrakt!

Min stemme

En av Jesu bønner på korset lød: Far, i dine hender overgir jeg min ånd.

I dag blir denne bønnen også min bønn. Overfor det gåtefulle overgir jeg alt til Gud. I takknemlighet og i undring over at verdens splittelse kan helbredes gjennom en korsfestet Jesus. 

Far, i dine hender overgir jeg min ånd.

Tore Hummelvoll, sokneprest

 

*Mikhail Bakhtin, russisk litterturforsker og kulturfilosof

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"