På flere områder har bryllupsparet mulighet til å velge. Derfor bør prest/kantor og de som skal vies starte planleggingen av kirkebryllupet i god tid. Valgmulighetene kan oppsummeres i åtte punkter:
1. Skriftlesninger
Det listes opp en rekke forslag i ordningen for vigsel. I praksis står hele Bibelen til disposisjon for å finne tekster som passer for det bryllup det gjelder. Hva skal leses? Er det tema som betyr noe spesielt for paret? Er det noe de ønsker å legge spesiell vekt på?
2. Skriftlesningene
Medlemmer av bryllupsfølget kan delta med skriftlesning. Hva ønsker paret? Skal bror eller søster lese? Mor og/eller far? Forloverne? Venner? Andre i familien? Eller vil paret helst at presten skal lese?
3. Ekteskapsløftene
Ekteskapsløftene kan inngås på to måter. Første valgmulighet har to spørsmål til de som skal vies. Andre valgmulighet er at paret selv fremsier ekteskapsløftene. Det skjer ved at begge gjentar etter presten: Jeg tar deg (navnet) til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss. Hva ønsker paret?
4. Overrekkelse av ringer
Det er mulig å ta på ringene under seremonien. Om en ønsker det, kan de som skal vies ledsage overrekkelsen av ringene ved selv å framsi følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap. Hva ønsker paret?
5. Forbønn for ekteparet.
Paret kommer fram til alterringen og kneler under forbønnen. En kan velge mellom to ulike forbønner. Dessuten kan det tilføyes en fritt formulert bønn som f. eks. paret selv har skrevet eller ønsker. Her kan de gi uttrykk for sine håp og tanker om livet som ligger foran dem. Det gis også mulighet til lystenning under forbønnen. Hvem skal foreta den? Søsken? Foreldre? Forloverne? Venner? Og hvordan skal lystenningen skje? Hvis en vil, kan det synges en bønnesalme mens ekteparet kneler på alterringen. Hva ønsker paret?
6. Musikk/symbolhandlinger
Deltakerne i bryllupsfølget og andre kan medvirke med musikk, høytlesning eller andre kulturelle innslag. Her gis mulighet for kreativitet og deltakelse for å gjøre seremonien enda mer personlig. Det kan her f. eks. åpnes for elementer som understreker parets etniske bakgrunn. Der den ene part har en annen kirkelig tilhørighet enn Den norske kirke, kan det her åpnes for deltakelse fra vedkommende kirkesamfunn.
Enkeltelementer i seremonien - som musikk, opplesning og andre innslag - skal utformes i samsvar med at et kirkebryllup er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. Men det er åpning for kreativitet, der de som skal vies kan få gi seremonien sitt personlige preg. Hva ønsker paret?
7. Bryllupsmesse
I Den romersk-katolske kirke feires alltid et kirkebryllup som en messe, dvs. at det inngår nattverd i kirkebryllupet. Nå er det også blitt mulig i Den norske kirke. Ønsker paret en bryllupsmesse?
8. Prosesjonene
Skal bryllupsparet gå inn sammen? Skal det være med brudepiker og brudesvenner? I veiledningen til ordningen for vigsel heter det: Dersom det er ønskelig, kan de som skal vies, én eller begge, forlovere, representant(er) for familiene, liturg (dvs. prest) og andre gå inn i kirken i prosesjon. Hva ønsker paret?