Vi er nå i en helt uvant situasjon. Statsministeren og kongen vår har med stort alvor oppfordret oss alle til å være solidariske og vise omtanke for hverandre. All aktivitet i våre felles rom begrenses så mye som mulig. Dette gjøres i det godes tjeneste: nå gjelder det å begrense smitte-risiko, og være med og skjerme om hele fellesskapet, om de som corona-viruset kan være livstruende for. Hele samfunnet – også kirka- deltar i denne viktige dugnaden.
Mange av oss vil oppleve å bli isolert i karantene, eller er det kanskje allerede. Kanskje kjenner du på ensomhet eller angst for hva de nærmeste ukene vil innebære for deg og dine, for ditt eller andres liv og helse.
De siste dagene har et bilde dukket opp på sosiale medier: Leonardo da Vincis berømte nattverdscene – men det sitter ingen ved bordet. Over hele bildet står det: »Avlyst!» Bildet er et skråblikk på hvordan hverdagen ser ut nå: det som alltid har vært der for oss, er ikke lenger selvsagt.
Selv om vi kjenner på ensomhet: Ingen er helt alene. Det er én som aldri forlater oss. Jesus reiser seg aldri fra fellesskapets bord for å forlate oss. Gud gir oss aldri opp. Akkurat i det som er så krevende, uoversiktlig og truende skal vi få holde fast i at Guds våkne, kjærlige øyne følger oss. I mørket er den med-lidende Jesus Kristus en med-vandrer, en vi alltid kan vende oss til. En som alltid hører og ser, og som hører hver bønn, ordløs og famlende, som nå stiger opp fra oss.
«Mine tider er i din hånd» leser vi i Salmenes bok. Denne gamle erfaringen kan vi støtte oss på i disse dagene. Alle våre tider, og alt det vi kjenner på, kan vi legge i Guds hender. I tillit til at Gud ikke lar oss være alene.
Bønn: Vi ber i dag særlig for alle helsearbeidere. Takk for alle som viser omtanke. Hjelp meg å se hvem som trenger at jeg ser dem.
Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.
Biskop Herborg Finnset