Mai er full av nasjonale merkedager. Vi har og skal feire arbeidernes dag, frigjøringsdagen og grunnlovsdagen. Flere av dagene pleier mange mennesker å gå i tog.
I år kan vi ikke feire med store folketog. Men merkedagene er viktige allikevel, fordi de minner oss om noen viktige verdier. Vi kjemper og feirer kampen om likestilling, for rettferdighet, for frihet og for fellesskapet. Verdier vi har sett blomstre den siste tida, men som også har stått på spill.
Mange vil kalle disse verdiene for kristne verdier, for vi kjenner dem jo igjen fra vår kristne tro. Samtidig må ikke begrepet kristne verdier brukes for å fremme nasjonalistiske ideologier. Begrepet «kristne verdier» skal ikke brukes som et motargument for et mangfoldig samfunn. Vi kan allikevel tenke at Jesus har lært oss om dette når han forbereder disiplene sine på fremtiden:
Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. (Joh 15, 4-5)
For meg setter denne teksten ord på at vi hører sammen med Gud – stammen - og med hverandre – greinene på vintreet.
Som gren på vintreet kan vi hente næring og beskyttelse hos Gud og hos hverandre og vi kan bære frukt til det beste for Gud og for hverandre.
Teksten og de nasjonale merkedagene minner meg om mitt kall som kristen. Jeg henter trøst, mot, tro, håp og engasjement til mitt kall hos Gud. Det er å være til tjeneste for Gud og verden. Det har vært spesielt viktig de siste ukene. Jeg har trengt beskyttelse og trøst i en uviss situasjon, og inspirasjon til å være et medmenneske for andre. Jeg er glad for at Gud kan gi meg begge deler. Svein Ellingsens salme minner meg om det:
«La våre henders nakne tre,
få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt,
til legedom for andres sår.»
Marte Solbakken Leberg
Kapellan i Byåsen menighet