Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte. (Markus 16, 19-20)
I Hegra kirke har vi flere bilder av Kristi himmelfart. I altertavla, som har det eldste bildet, ser vi Jesus som stiger opp i en skypumpe, nesten som en tornado, med en seiersfane høyt hevet; det er ganske spektakulært.
For en dag det måtte ha vært; for en opplevelse for disiplene! Jesus som først er der og snakker med dem og som deretter blir tatt opp til himmelen. Det må ha vært både spektakulært og overveldende.
Disiplene kunne blitt værende der, i opplevelsen av det spektakulære, skuende opp mot skyen, men det ble de (heldigvis) ikke. De gikk ut og forkynte overalt, står det.
Det minner på en måte litt om da Jesus og noen av disiplene var oppe på fjellet, og Peter foreslår å bygge hytter der; for det var så godt å være der, men så går de isteden ned og møter folket; Jesus ville ikke bare møte de få, men de mange.
Det er godt å være i kirken også; godt å møtes til gudstjeneste med de vi der bruker å møte. Det er mange med meg som har savnet det de siste månedene. Men vi må huske på å ikke bare bli værende der. I det trygge og gode, eller i det spektakulære og overveldende. Vi må ut i hverdagen; ut og møte folk; og forkynne overalt. Det er vårt oppdrag også, som Jesu disipler i dag; å forkynne evangeliet om den korsfestede og oppstandene Jesus Kristus, i ord og gjerninger, til alle vi møter.
Jørgen Indergård Setran
Sokneprest i Hegra