«Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres ...» Esek. 36,26
En gang fant jeg et steinhjerte.
Det lå der rett foran meg på stien da jeg var på en liten fjelltur.
Jeg tok et bilde og sendte mannen min. Et bilde av kjærligheten.
Det er litt rart dette at denne sterke muskelen i brystkassen vår har blitt et bilde på kjærlighet. Muskelen er der jo først og fremst for å pumpe blod rundt i kroppen, og har ikke noe med andre mennesker å gjøre. Likevel er det hjertet vi forbinder med følelser og kjærlighet. Enda menneskene rundt oss slett ikke kan se hjertet vårt.
I motsetning til for eksempel armer og bein.
Det er som Ånden. Vi ser den ikke, men vi merker virkningen av den.
Selv om vi ikke kan se hjertemuskelen, så ser vi virkningen av at den fortsetter å banke.
Og selv om vi ikke kan se hva et annet menneske føler, tenker og tror, så kan vi merke virkningen av det.
For eksempel kan virkningen vises på knærne til en kvinne eller mann som kneler i kjærlighet og frir til sin tilkomne. Eller på en ungdom som kneler ned ved alterringen og får prestens hånd på hodet. Eller på knærne til en politimann når han går ned på kne foran utallige demonstranter.
Det har stor virkning, det kjennes helt hit, inn i mitt eget lille hjerte.
Vissheten om at Gud gir oss nye hjerter og ny ånd gir håp for tiden som ligger foran oss.
Sissel Håve Smørvik
Diakon i Bakklandet og Lademoen