«Å leva det er å elska» er kanskje den mest kjente salmen vi har i salmeboka. Den følger oss fra Vugge til grav. Den går som en rød tråd gjennom livet, ja det å elske «er det beste di sjel fekk nå»
Da vi ble skapt la Gud kjærligheten som en grunnvoll i dypet av oss. Da Gud ble menneske og vevde sitt liv inn i våre liv ble denne kjærligheten synliggjort på en ny måte. Vi fikk erfare en kjærlighet som gir oss mulighet til å føle medlidenhet, en kjærlighet som gir oss mulighet til å se hverandre, en kjærlighet som gir oss mot og styrke til å holde ut for hverandre.
Som vi leser i 1 Kor 13,7 «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt» Ja denne kjærligheten som Jesus åpenbarte for oss, møter oss ikke med krav om å være perfekte. Den møter oss heller ikke med krav om bestemt type legning, etnisitet, kjønn eller andre kriterier. Den står der med åpne armer og tar imot oss med hele vårt liv på godt og på vondt. Den utholder det ved oss som vi selv ikke utholder, den tåler alt ved oss som vi selv ikke tåler. Den gir oss et rom blottet for diskriminering og en mulighet til å være oss selv.
Denne Kjærligheten som vi gjennom livets ulike stadier kan erfare på ulikt vis. Gav seg selv til oss som en påminnelse om at vi, gjennom vår vandring i livet, uansett hva som måtte skje. Har et rom å søke til der vi kan kjenne oss ubetinget elsket. La denne kjærligheten gå som en rød tråd gjennom våre liv. Slik at vi gjennom møter med hverandre kan spre Kjærligheten til hverandre. På denne måten blir våre liv «som havet å spegla Guds himmel av»
Steffen Torsteinsen Aune
Prestevikar i Nidelven menighet