Noe av det viktigste som blir gjort i et kirkerom før vi samles til gudstjeneste synes jeg er at levende lys blir tent. Jeg vet ikke hvilke lys man har i kirken du kaller for din, men ofte har man levende lys på alteret. Hvis kirken har en lysglobe, tenner man det store lyset i den før kirkeklokkene ringer. Så blir kirkerommet lyst opp av levende lys. Lyset er i seg selv et symbol på Jesus og et symbol for håp. I disse tider der vi ikke kan samles å tenne lys i kirken, trenger vi å bli minnet på at håpets lys er tent.
Håpet lyser for oss i mange former i disse unntakstider. Dette ser vi når de som jobber for å trygge hverdagen vår drar på jobb. Håpet er der når et kjent ansikt dukker opp på mobilskjermen foran oss eller når vi mottar en hyggelig melding. Livet vårt består av mye håp, men det er når kriser rammer oss, vi må bli minnet på hvor sterkt håpet er. Håpet forteller oss at vi ikke er alene. Håpet forteller oss også at alt vil bli bra igjen.
I lysets refleksjon finner vi nestekjærlighet og vi finner Gud. Jesus forteller oss at han er verdens lys, men han forteller oss også at vi må være et lys for hverandre. Å tenne et lys, i fysisk form eller på nett er viktig, uansett hvor vi sitter. Det gir hver enkelt av oss muligheten til å sende gode tanker til våre medmennesker, be for landet vi bor i, be for dem med ansvar i landet vårt og stå sammen i håpet. Håpets lys er tent i oss alle og det lyser i disse tider sterkere enn noen gang.
Frida Sofie Øyen
Sokneprest i Inderøy, Sandvollan, Mosvik og Røra sokn.