Rett før coronaviruset tok tak i samfunnet vårt, hadde vi bispevisitas i Malvik og Hommelvik menigheter. Det ble mange viktige møter. Vi hadde på forhånd gitt visitasen et tema: «Har en drøm». Temaet hadde vi hentet fra en tekst skrevet av Trygve Hoff. Fra teksten hadde vi trukket ut noen strofer som ble satt som overskrifter over de enkelte dagene og som konkretiserte drømmen:
Har en drøm om å komme hjem.
Har en drøm om å høre tel.
Har en drøm om å finne fram.
Har en drøm om et ainna land.
Vi var mange som sammen kunne legge både erfaringer, drømmer og lengsler inn i disse setningene. Og det var lett å drømme gode drømmer disse visitasdagene. Alt så lyst ut. Vi fikk til å snakke sant om det som ikke var som vi ønsket, men først og fremst så vi muligheter. Vi drømte sammen
I disse dager er dette ikke like enkelt å drømme. Vi isoleres fra hverandre og tynges ned av noe vi ikke har kontroll på. Uvissheten er stor. For noen er det en kamp på liv og død. Hva gjør dette med drømmene våre? Noen drømmer brister. Noen viser seg umulig å gjennomføre. Noen må legges på is. Dette skal vi snakke sant om. Men framfor alt: Nå er tiden for å drømme videre! Om hva vi kan få til sammen. Om hvilke veier vi ønsker at vi selv, lokalsamfunnet, landet vårt, verden og Kirken skal gå – både nå når dette skjer – og når det er over. Virkelighetsflukt? Nei! Det er god grunn til å drømme gode drømmer. For Gud sier:
«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Profeten Jeremia, kapittel. 29, vers 11)
Jon Henrik Gulbrandsen
Prost i Stjørdal