På starten av et nytt år går vi alle inn med en forventning om hva året skal bringe. 2020 ble og blir ikke slik vi hadde forventet. Den tradisjonelle hyttepåska ble avlyst, sommeren blir ikke helt som planlagt, konfirmasjon, dåp og bryllup må flyttes og kanskje blir ikke siste farvel med en av dine kjære som du hadde tenkt.
Ingen år blir akkurat som forventet, men sjeldent sitter vi med så mange ubesvarte spørsmål. Hvor lenge det vil vare? Når får jeg gjort alt det jeg hadde håpet på å få gjort? Når kan vi være sammen igjen, klemme igjen?
Forventning er også sentralt i bibelen. Forventningen om den som skal komme. Forventningen om Messias. En som skal komme og ordne opp. Som skal gjøre alt nytt. Vi møter det første løfte om Messias allerede i 1. Mosebok 3,15b. Flere ganger gjentas løftet i det gamle testamentet, men flere tusen år går og fortsatt har ingen oppfylt forventningene. Folket lever i uvisshet og kanskje begynner de også å tvile på at det kommer til å skje.
Og når det først skjedde sto det fortsatt ikke helt til forventningene. Jesus var kanskje ikke helt den Messias de hadde forventet seg. Han ble drept. Pint på et tre. Skulle det ikke skje denne gangen heller?
Men Jesus overgår alle forventninger!
Han sto opp, seiret over døden og tok på seg all verdens synd og lidelse. Og dødens tre ble Livets tre som vi får ta del i. I nytt liv som peker mot det som skal komme.
Det virker kanskje langt unna nå, men bibelen viser oss at Guds løfte står fast. Løftet om at Gud alltid er nær med sin godhet. Løftet om at en dag skal alt bli nytt.
Ole Kristian Bratseth
Kapellan i Heimdal