Namsos by feirer 175-års jubileum i disse dager. Den 7. juni 1845 bestemte Stortinget at det skulle bygges en by i Namdalen. Det bodde da kun 23 mennesker på Bråholmen, forløperen til Namsos by. Man kan si at byen ble bygget opp fra «ingenting». Men en sterk sammensetning av blant annet visjon, evne, vilje og samarbeid hos byggherrer, arbeidere og øvrige borgere gjorde oppbyggingen mulig.
I forbindelse med påske, himmelfart og pinse hører vi mye om grunnleggelsen av Kirken. Disiplene, som ble utrustet med Den hellige ånd og begynte sin forkynnergjerning for fullt 1. pinsedag, var ikke mange. De første kristne var ikke veldig mange. Den kristne kirke kan sies å ha blitt bygget opp fra «ingenting». Men Gud har mange hjelpende hender, hoder og føtter. Og over det hele svever en ånd, som gjennom å gi kraft og inspirasjon gir håp for resultatet – mer himmel på jord, og håpet om evig liv!
Namsos by måtte bygges på nytt flere ganger, etter bybranner i 1872 og 1897, og etter bombingen i aprildagene i 1940. Lignende tilbakeslag har også den kristne kirke vært utsatt for i sin totusenårige historie, men oppbyggingen fortsetter, håpet lever, troen finner stadig nye veier, og byggverket utvides.
Og i all bygging er det behov for en variasjon av kunnskap og egenskaper. Gud vil at vi skal se oss selv som viktige bidrag i byggverket «den kristne kirke», og Gud vil at vi skal se på alle andre som like viktige i det samme byggverket. Gud har bruk for oss alle, vi er til sammen én kropp, Kristi kropp, sier Paulus, og hver av oss er én kroppsdel som til sammen utgjør den helhetlige kroppen.
Håpet! Troen! Vi mennesker trenger noe å leve for, noe å jobbe mot, og vi bygger gjerne sammen, i fellesskap, om det så er byer eller Kirker – vi vil, og vi orker mye, når vi får bidra sammen, og vi har en god byggherre!
Elisabeth Moen Rørvik
Menighetspedagog i Namsos og Klinga