Gratulerer med dagen!
I år blir 1.mai feiret annerledes enn vanlig, men dagens utfordring oppleves klarere enn på lenge. Dagen ber oss om å løfte blikket. Se ut over oss selv, se at vi hører sammen, vi som bor på jorda.
Det er blitt tydeligere for oss de siste årene, at alle våre liv er vevd sammen i ett skjebnefellesskap. Vi er verdensborgere – vi bor alle på den samme uendelig vakre, blå planeten. Sakte svever jordkloden i universet. På den fødes, lever vi og dør vi.
Andres liv angår oss.
Våre liv angår andre.
«Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.» Lukasevangeliet forteller at Jesus ber vennene sine om å være barmhjertige – og på den måten etterligne Gud.
Følelser som frykt og redsel, mistenkeliggjøring og fordommer er følelser som er velkjent for oss. De har også en skarpere form: hat, vold, overgrep. Mange i verden lever med dette hver dag.
Kan kjærligheten være en av de krefter som kan være med og skape forandring i verden ? Ja– det finnes noen som er annerledes. Kanskje har vi møtt noen slike mennesker, som møter oss fritt og åpent. De ser oss, og tar imot oss i kjærlighet.
Når kjærligheten får vokse fram i oss, kan frykten for de andre få slippe taket. Kjærligheten behøver ikke å forsvare seg. Kjærligheten drives ikke av angsten for å mislykkes, den er sin egen drivkraft, og skaper tillit. Tillit gir frimodighet, og det trenger vi. I ly av den kan også rettferdighet, frihet og solidaritet få vokse.
Velsignet være dere som gir brød i tomme hender,
som bruker ord og gjerning slik at fiender blir venner.
Velsignet være dere som gir rom for fred og nåde:
ved milde ord og vennlig sinn lar kjærligheten råde
Velsignet være dere som selv åpner deres hender
for Herrens nåde som forblir når dette livet ender
(Svein Aasmundstveit)