Livet mellom langfredag og påskemorgen
Langfredag var slutten på alt. Disiplene trodde de var på stigende kurs med Jesus. Det var påske og Messiasforventningene var tydelige hos jødene. Nå skulle det virkelig ta av.
Så fort kan det snu. Alle drømmer lagt i ei grav.
I etterpåklokskapens lys kan vi tenke at påskeaften bare var et lite mellomspill, men der og da falt alt i grus. Disiplene isolerte seg i frykt for å bli tatt.
De fleste har vel en langfredag eller flere i sitt liv. Da det vi trodde på sviktet, da vi sto alene igjen. Kanskje er Norge og verden i en slik situasjon nå. Økonomien og velferdsstaten utfordres. Usårlige nordmenn på toppen av verden trues av et usynlig virus, og vi stenger oss inne i frykt.
Vi vet ikke mer, vi ser ikke lenger. Etterpåklokskapens lys har ikke nådd oss.
Men det kommer en påskemorgen! Frykt ikke!
Lyset seirer over mørket. Døden var ikke sterk nok til å holde på opphavsmannen til livet.
Visst skal våren komme!
Verden blir neppe helt den samme igjen, men Jesuslyset skinner mot oss både fra fortida og framtida.
Gunn Ågot Leite
Kateket i Midtre Namdal
Kateket i Midtre Namdal