Han har vært prost før så arbeidsoppgavene er ikke nye for ham. Likevel ønsker han selvsagt å sette sitt preg i staben og prostiet. Arbeidsplassen skal være helsebringende, mener Thomassen og hevder Orkdal er et spennende prosti både med typisk landområder og noe mer «urbant» strøk på Orkanger. «Jeg gleder meg til å begynne på hos dere», sier Dagfinn.
Dagfinn Thomassen tiltrer som ny prost her i Orkdal prosti, men hvem er han, og hvor kommer han fra? Vi er ikke nysgjerrig – bare genuint interessert! Hvem er han den nye prosten? Han er mer enn en ivrig, syngende maratonløper!
Ny prosten er 55 år gammel, gift med Anne Lise og sammen har de to voksne barn. Som ung likte han språk og grammatikk godt og gikk derfor i gang med gresk og hebraisk. Han kan ikke vise til noen kallsopplevelse, men etter å ha vært sommer vikar som prest gav det mersmak. Da han i tillegg fikk en oppfordring fra presten i hjemmemenigheten om å studere teologi ble valget tatt. Dagfinn har i dag tittelen teolog fra Menighetsfakultetet i Oslo og vært sokneprest i Flatanger, Nærøy, Kolvereid/Foldereid, samt i Byneset/Leinstrand menigheter. Han har til og med vikariert en del i prostiet vårt i gudstjenester og begravelser. For tiden er han prost i Namndal prosti. Han har også vært stiftstyreleder i Nidaros for Den norske kirkes presteforening. Der kom nok også videreutdanningen han skaffet seg innen organisasjon og ledelse til stor nytte. Dagfinn er jo som andre ledere forpliktet til å følge både lov- og avtaleverk, men sier at for ham er ledelse delt i tre tråder han gjerne nøster fra: Le – del – se. Da blir det kanskje fortsatt masse latter her lokalt på kirkekontoret og rundt i prostiet!
Selv om Dagfinn opprinnelig er fra Kristiansand er han ingen typisk sørlending, ifølge seg selv. Han er en glad gutt, utadvendt og engasjert. Han liker godt å løpe og drive med musikk. Han løper gjerne ei mil hver kveld og liker de store oratoriene og pasjonene i kirkemusikken. «Musikken og tonespråket når så mye lengre inn enn det talte ord», drister Dagfinn seg til å si. Dette er nok vakre toner i ørene på alle våre organister og kantorer rundt om i prostiet.
Når jeg spør om hans visjon for kirka svarer han at kirka skal være relevant og raus, men samtidig må det være kraft i det som blir levert. Dette lover godt. I 1. Kor 2:5 skriver Paulus nemlig at tro ikke skal være grunnet i menneskelig visdom, men i kraft!
«Det kirken forkynner må ha relevans for folks liv», fortsetter Dagfinn. «Gudstjenesten må gi mennesker noe de kan leve på og dø på».
Dagfinn ønsker at kirken som arbeidsplass skal være helsebringende og mener viktige verdier er raushet og klokskap. «I lignelsen om forvaltningen av talentene, etterspørres det ikke om hvem som er flink eller dyktig, men hvem som viste seg å være klok». Dette klinger godt i intervjuers ører. Vi som kirke er så avhengig av alle frivillige. Det viktige er ikke hvor dyktig du mener deg være eller ikke være. Alle er vi avhengig av hverandre for å bygge menighet her i Orkdal. I ordspråkene kapitel 3 oppfordres vi til å bevare klokskap og omtanke, og kapitel 16 sier klokskap er en livets kilde. Jeg forstår enda mer hvorfor dette er viktige verdier for Dagfinn når jeg leser hva som står i kapitel 19: «Et menneskes klokskap gjør ham langmodig». Det vil Dagfinn kanskje trenge både som far, ektemann, prest og prost. Som pedagog dras tankene til 1. korinter brev og kjærlighetskapitelet der kjærligheten omtales som tålmodig, velvillig, misunner ikke, skryter ikke, gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter og gjemmer ikke på det onde. Kjærligheten gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. KJÆRLIGHETEN FALLER ALDRI BORT. Det er godt at Jesus også bærer prosten…
Når jeg tilslutt våger å være enda mer personlig med Dagfinn og spørre om hvem Jesus er for ham vil nok manges hjerter her i Orkdal bli varme. For i Orkanger kirke har vi ei altertavle med bilde av Jesus sammen med de to som var på vei til Emmaus. Denne fortelling synes nemlig Dagfinn er nydelig. «Jesus er en trofast medvandrer», sier han. «Jesus er en som vandrer med». Dette er noe vi andre kjenner godt igjen også fra misjonsbefalingen i Matteus 28:20 «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verden ende!». Dette til stor styrke, stor trøst.
Dagfinn avslutter med å dele hvordan hans liv med Jesus er i hverdagen. Noen ganger må Jesus gå foran, andre ganger ved siden av og andre ganger bak. Når Dagfinn deler dette tenker jeg på Jesus som vårt forbilde. Han går foran som et flott eksempel og sier vi skal bli lik Ham. Han oppmuntrer og motiverer oss til å gå videre og følge Ham. Videre behøver vi å gå tett sammen med Jesus, fordi det er DER han ønsker å være i hverdagen. TETT PÅ. Det er flest hverdager og da er det viktig for Jesus å være der. Mange kjenner sangen «Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil han være der». Det er en trøst, en styrke og et håp på en og samme gang.
Tilslutt. Det blir ingen forandring om ikke vi starter å gå. Noen ganger må vi gå et stykke før vi ser endring til og med. Dette fungerer også når vi kjører bil eller styrer et stort skip. Når man endrer kursen til et stort skip tar det tid før vi ser endring av kursen. Vi er nødt til å få bilen i bevegelse for å endre kurs og oppleve endring. Vi kan ikke bare vri på rattet. Når vi tar de små og store valgene i livet og føler vi må stå i det selv gode ord å lese i Jesaja 30:21 «Når du viker av til høyre eller til venstre skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien gå på den!» Så tror vi kanskje at vi gikk alene, men Jesus var alltid med…
Vår blide kirkeverge her i Orkdal møter meg hver morgen med ordene «Velkommen i blant oss!» Dette liker jeg så godt, derfor hilser vi gjerne vår nye prost med disse ord fra alle oss her i Orkdal.
Fra både menighetsmedlem og menighetsråd, fellesrådets stab og din egen stab: «Velkommen i blant oss!»
Kim Terese, menighetspedagog