Det var etter hvert nødvendig å felle trær på kirkegårdene. Mange av dem var råtne og var derfor en fare for de som ferdes der. Nå var det ingen lett oppgave å få felt trærne, særlig de aller største. Utstyr og kvalifiserte folk ble hyret inn, men de aller fleste trærne ble felt av kirketjenerne. Kirkegårdene fremstår nå mye lysere og lettere, og det er ikke så vanskelig å se kirka for de som ferdes langs Orkdalsveien.
Menighetsrådet tok initiativet til å få satt opp igjen portalen slik den en gang ble reist for første gang i 1892. Gunnar Salvesen har laget den av malmfuru og resultatet ble nærmest en kopi av portalen Christian Thams i sin tid tegnet. Nå fikk ikke portalen den samme inskripsjonen som i 1892. «Tenk på døden» ble vel sterk kost for Menighetsrådet. Det var onsdag 29. august kirketjenerne reiste den tunge portalen og med et godt fundament vil den nok stå i mange år fremover.
Utenfor kirka står det nå flere stabler med skiferstein. Det forteller at skiferlegging av trappa er like rundt hjørnet. Spennende!
Alt dette har bidratt til at det nå er blitt mye finere rundt kirkebyggene på Orkanger. Fortsatt ser Menighetsrådet behov for ytterligere tiltak for å forskjønne kirkene og kirkegårdene. Minnestøtta til minne om de som falt under krigen burde det også vært gjort noe med. Siden Orkdal kommune fikk reist denne støtta har Menighetsrådet nå utfordret kommunen til å få gjort noe med støtta og området rundt.
Pål Ove Lilleberg