Aldri før har noen kvinnelig biskop vært i landet, og denne uken er ledelsen i Den norske kirke for første gang på offisielt besøk til Pakistan.
- Det har vært en flott opplevelse å merke varmen og gjestfriheten vi blir møtt med her. Det er et tegn på at det verdensvide økumeniske fellesskapet er sterkt, når en kirke, som selv ikke ordinerer kvinnelige prester, i et land med en sterk patriarkalsk struktur, inviterer meg til å preke. Vi er blitt inkludert i fellesskapet som trossøsken fra Norge som står sammen med kristne i Pakistan om et felles oppdrag, forteller preses i Bispemøtet.
Denne uka besøker preses og generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, Pakistan etter invitasjon fra ledende biskop i Church of Pakistan, Samuel Azariah. Biskop Azariah har flere ganger besøkt Norge på grunn av samarbeid med Kirkens Nødhjelp og Det norske misjonsselskap.
- Vi i Norge føler en tilknytning til Pakistan gjennom at vi har en stor gruppe nordmenn som har røtter i dette landet. De er en viktig del av det norske samfunnet og bidrar mye gjennom arbeid, samfunns- og kulturliv. Dette har jeg formidlet til dem vi har møtt her i Pakistan, sier Byfuglien.
Hun synes det er svært interessant å være i Pakistan og lære mer om det landet som mange kjente nordmenn kommer fra. Landet har en komplisert og krevende historie, mangfoldig kultur og samtidig store utfordringer.
Pakistans «egen» apostel
I katedralen, som tilhører Church of Pakistan, henger det et lite kors på veggen. Ifølge tradisjonen stammer det fra apostelen Thomas - som førte kristendommen til denne del av verden. Pakistanske kristne er stolte av å tilhøre en urgammel kristen tradisjon. Men i mange århundrer var de kristne fortrengt til det sørlige India av erobrere nordfra. Pakistan ble skilt ut som en muslimsk stat da India fikk sin frihet fra britene i 1947. I dag er omlag 95 prosent av befolkningen muslimer. Under kolonitiden etablerte europeiske misjonærer en rekke ulike kirkesamfunn. Men i 1970 gikk lutheranere, metodister, anglikanere og skotske presbyterianere sammen og etablerte Church of Pakistan. Den katolske kirke er den andre dominerende kirketradisjonen i Pakistan, som også har et mylder av nye og små kirker og menigheter som hører til en karismatisk pinsevenntradisjon.
Systematisk diskriminering
Byfuglien og Hagen Agøy har hatt møter med en rekke kirkeledere og drøftet situasjonen for de kristne i Pakistan. Mange lever under et strengt muslimsk regime. De senere år har det vært flere voldelige angrep på kristne. Et viktig del av de norske kirkeledernes besøk er å uttrykke solidaritet og medfølelse med ofrene for terrorangrepene.
- Det foregår en systematisk diskriminering i Pakistan av alle religiøse minoriteter som ikke er muslimer, forteller Hagen Agøy. Vi har møtt en holdning om at minoritetene er velkomne til å slutte seg til islam, og dermed oppnå likebehandling. Dette er selvsagt helt uakseptabelt. Det et godt tegn at pakistanske myndigheter den senere tid har tatt til orde for sterkere beskyttelse av minoritetene. Men det er svært langt igjen til trosfriheten respekteres i Pakistan, understreker generalsekretæren.
Menneskerettigheter brytes
Preses løftet fram sin bekymring for blasfemilovgivningen både i møter med ulike muslimske ledere og med politikere.
- Vi har åpne og gode samtaler med ministrene som er ansvarlig for minoriteter og menneskerettigheter både på delstatsnivå og nasjonalt nivå. Og selv om det er mange positive tegn ved at myndighetene nå setter minoritetenes situasjon på dagsorden, er vi fortsatt svært bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Pakistan. Tvangskonvertering som rammer unge fattige hindujenter som gifter seg med muslimer, er også noe vi har tatt opp i samtalene her. Disse forholdene er noe vi vil ta opp med norske myndigheter når vi møter vår ambassade her nede, sier preses.
I denne delen av Asia tilhører de kristne oftest lavere sosiale lag, noe som gjør dem ekstra utsatte for diskriminering og undertrykkelse. Kristne kvinner lider i tillegg under grov kjønnsdiskriminering - som de også opplever i kristne familier. De kristne i Pakistan lever i en svært vanskelig situasjon, og mange kristne velger å emigrere om de får mulighet til det.
- Men vi har ikke møtt en nedtrykt kirke, tvert imot! Det gjør inntrykk å møte kristne ungdommer som utdanner seg og drømmer om framtida, kvinner som kjenner sine rettigheter og som viser mot til å kjempe for dem. Vi har også møtt frimodige kirkeledere som fastholder at de kristne har en framtid i Pakistan. De kristne her er få, men de driver et imponerende arbeid med skole og helseinstitusjoner. De fyller kirkene under gudstjenestene. På vårt spørsmål om hva vi kan gjøre for å hjelpe dere, fikk vi til svar at "dere kan jo fylle kirkene i Norge", forteller Byfuglien.
Diakonal støtte nytter
Besøk på skole gjorde inntrykk på generalsekretæren i Mellomkirkelig råd.
- Smilene og latteren til de psykisk funksjonshemmede elevene vi møtte på kirkens skole, barn som foreldre ofte gjemmer bort, er et utrolig sterkt vitnesbyrd om det kristne synet på menneskers verdighet. Gjennom diakonalt arbeid forkynner kirken her evangeliet på en tydelig måte. Dette har vi i Den norske kirke mye å lære av. Dersom kristne i Norge vil støtte kristne i Pakistan, er noe av det beste vi kan gjøre å støtte kirkens diakonale institusjoner, hevder Hagen Agøy.
Kirkens Nødhjelp har i en årrekke støttet Church of Pakistans diakonale arbeid og også vært med på å tilrettelegge for etablering av interreligiøs dialog. Arne Sæverås fra Kirkens nødhjelp har vært kjentmann og tilrettelegger under besøket.
- Kirkens Nødhjelp gjør en imponerende innsats, og samtaler med Kirkens Nødhjelps partnere er viktig del av vårt besøk her, sier biskop Helga Haugland Byfuglien.