De enkelte ledd, blant annet utsmykking, symbol og kransepålegging, må tilapsses den gudstjenestlige karakteren. Den liturgiske fargen ved gravferd er fiolett, men det er vanlig å bruke mye hvitt, både hvite blomster og hvit kiste. Andre farger kan óg brukes.
Gangen i seremonien
Gravferden starter med preludium (inngangsmusikk), salme, noen innledende ord og en bøn. Etter det framfører presten eller en representant for de pårørende minneord. Etter minneordene er det også mulighet for andre korte taler og kransepålegging.
Etter minneordene er det gjerne en salme eller et musikkinnslag før presten eller den som står for gravferden leser fra Bibelen og holder en kort tale. Det blir så bedt en bønn før alle ber Fadervår sammen.
Før postludiet (utgangsmusikken) kan det være et musikkinnslag eller en salme. Ved gravferder og ved minnestunder andre steder enn i krematoriet, blir kisten som regel båret ut under postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av avdøde er med og bærer kista.
Ved kistegravferd er det også skriftlesing ved graven før presten ber en bønn og kista blir senket. Så følger jordpåkastelsen. Deretter leser presten et ord frå Bibelen før han eller hun leser velsignelsen og alle synger en salme. Ved bisettelse for kremasjon kan jordpåkasting skje i kirken/kapellet. I krematoriet har man nedsenking etter siste salmen, deretter følger jordpåkastinelse, skriftord, velsignelse og salme.