Men Allehelgensdag har 2 farger – ei lys, og ei mørk. Vi legger kanskje først merke til den lyse fargen. Det er glad sang i kirken, kirkeårsfargen er hvit, og tonen er lys og glad. Vi minnes dem som har gått i forveien og som har betydd mye for oss her i livet. Vi har også et håp om å få møte dem igjen. HÅPET er navnet på den lyse fargen.
Men like under overflaten er det en mørk undertone. Den mørke fargen heter SORGEN. Den blir også veldig synlig og merkbar. Det er vanlig å lese opp navnene på dem som har gått bort det siste året, og tenne et lys for hver enkelt. For mange pårørende er sorgen ennå fersk og uhåndterlig. Mange gråter stille, og viser sorgens ansikt.
Disse to fargene ligger veldig nær hverandre. De henger i hop. For prisen for å møtes er smerten ved å skilles. Sorgen er kjærlighetens pris.
Hvilken farge ser du tydeligst i år? Er det den lyse, eller den mørke? For det varierer fra år til år. Det kommer an på hva vi har opplevd av sorg, og hvor vi befinner oss i sorgens landskap. Dette landskapet forandrer seg ettersom tida går.
I år ser jeg begge fargene tydelig – både den lyse og den mørke, både sorgen og håpet. Men for noen år siden så jeg bare den mørke fargen. Da var alt svart, og jeg greide ikke se noe lys. Jeg orket heller ikke høre ord som handlet om lys og håp og himmel. Det ble for stor kontrast til min egen sorgtunge hverdag.
Sorgen går ikke over, men den går etter hvert an å leve med. Jeg beveger meg stadig inn i nye landskap. Nå er alle fargene kommet tilbake. Jeg ser det mørke også, og kan fortsatt kjenne sorgen på kroppen. Men nå kan jeg også glede meg over lyset og livet og håpet.
En gang skal lyset overvinne mørket. Bibeltekstene på Allehelgensdag handler om lyset og håpet og himmelen. Jeg har valgt å vente med den. Jeg måtte si noe om mørket først. Men nå skal jeg avslutte med ordene fra Johannes Åpenbaring. La ordene tale til deg, og kjenn hvordan ordene skaper lengsel og håp:
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
Velsignet Allehelgensdag!
av Odd Eidner