45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. 46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. 47 Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. 48 Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» 49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. 50 Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» 51 Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. 52 Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. 53 Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Joh.11,45-53.
Vi får høre hva som foregår i kulissene i forkant av påskedramaet i Jerusalem. Det legges planer om å drepe Jesus. Og inn i denne diskusjonen mellom de religiøse lederne kommer øverstepresten med et innlegg som har dobbel betydning. «Det er bedre for dere at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne!» sier han. Han tenkte konkret at de måtte avlive denne oppvigleren fra Nasaret for at ikke landet skulle bli fullstendig okkupert av romerne. Men utsagnet får også en annen betydning: Jesus skal dø for hele folkets synder. Her gjelder prinsippet «En for alle».
Johannes skyter også inn et lite frampek som avslører den fulle betydningen av Jesu død: «han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring».
Her pekes det framover i tid. Slik får vi også del i håpet og gleden.
Vi aner noe om hva påsken skal være. Det kommer død. Men håpet er der, og vi kan feire det litt på forskudd. Akkurat slik som de livgivende solstrålene gir oss et lite forvarsel om at vi har noe godt i vente.
Velsignet helg!
av Odd Eidner