Fastetid og adventstid er jo kirkens måte å forberede seg til en høytid på. Det er noe vi trenger å minne hverandre på om i vår tid. Det er så lett å gå rett på, og hoppe over forberedelsene. Men det er verdifullt å bruke ventetiden til refleksjon og ettertanke.
I mange land er det tradisjon med karneval på denne tiden. Karneval betyr egentlig «farvel til kjøtt», og er fra gammelt av en løssluppen folkefest hvor man kler seg ut og lager fest. Det er «festen før fasten» - en feiring av livet før man starter den mer dystre fastetiden.
En av tekstene på Fastelavnsøndag er hentet fra «Kjærlighetens høysang», som Paulus har skrevet. Det er noe av det vakreste som står skrevet i vår Bibel. Vi trenger stadig å bli minnet på om dette, for det blir aldri for mye kjærlighet i vår verden. Derfor trenger vi stadig å høre disse vakre ordene:
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
1.Kor.13,1-7 og 13
Velsignet helg!
av Odd Eidner