Dette sa biskop Helga Haugland Byfuglien i sin preken under signingsjubileet i Nidarosdomen 23. juni. 25 år etter at kongeparet ble signet til sin gjerning, var hele den norske kongefamilien samlet i Nidarosdomen. Her deltok så godt som hele regjeringen, stortingspresidenten, høyesterettsjustitiarius, omkring 50 stortingsrepresentantrer, fylkesmenn, fylkesordførere og en rekke av Trøndelags ordførere.
Sammen med 370 inviterte gjester var det gjort plass til 550 vanlige gudstjenestedeltakere valgt ut etter påmelding fra hele landet.
- Se jubileumsgudstjenesten på nrk.no
- Les prekenen til biskop Helga Haugland Byfuglien
- Se agenden for jubileumsgudstjenesten her
Biskop Helga Haugland Byfuglien satte ord på folks takknemlighet overfor DD.MM. Kong Harald og Dronning Sonja:
- Fra hele vårt folk stiger en stor takk som vi håper dere kjenner strømmer mot dere og varmer dere. Deres gjerning har vært preget av den forpliktelsen som svarer til deres ansvar og kall. Dere har vist mot og oppfinnsomhet til å være i tiden og har gått veier ingen har gått før, sa hun.
I sin preken løftet biskopen fram den kristne kallstanken og sa at det i hvert menneskliv er en spenning mellom å være oss selv og å leve i ansvarlighet. Rettet mot kongeparet sa hun:
- Dere har latt oss se dere som ekte mennesker i rollen. Bare ved å være forankret i kallet er det mulig.
Helga Haugland Byfuglien pekte på at mye har endret seg i Norge på 25 år:
- Vårt kongepar ble kalt - ved navn – for et kvart århundre siden - til å være det samlende symbol på kallet vi har til å leve sammen i dette landet vårt langt mot nord. Så hvilket land er det vi ser nå stige frem? Landet er blitt rikere på goder, og vi er beriket med ulike kulturer og livssyn. Det utfordrer oss på vårt kall til å være et åpent og gjestfritt samfunn. Verden er tettere på oss. Vi deler ansvar og bekymring for klodens fremtid. Det kan vi ikke skyve fra oss.
Vi lever i dypeste avhengighet. Vi har alle del i oppdraget som gjør at lyset overvinner mørket, på ny og på ny, og ikke bare hos oss. Da kan vi ikke være oss selv nok, men ved Guds nåde søke å fylle vårt felles kall.
Det er et mysterium at vi har fått et så stort ansvar fra Skaperen, men har han satt sitt stempel på vår panne. Gud våget å veve sammen det menneskelige og guddommelige. Kristus, Guds sønn kom til jorden, han viste sann menneskelighet og gikk forsoningens vei. I Ham ser vi Guds ansikt. I alt det det vakre får vi glimt av Gud, han som skapte oss i sitt bilde. I naturens storhet, kunstens skjønnhet og menneskers kjærlighet. Nå kaller Han oss til å gjøre Guds gjerning i verden, der vi er. Derfor er det vårt kall og vårt håp når vi sier: Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.