Rådet var samlet til møte fra 31.mai -1.juni i Oslo, og løftet særlig frem menighetenes bidrag til god integrering av nyankomne.
Stortingsmeldingen "Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk", ble lagt fram 11. mai, og behandles nå i Stortinget. Meldingen kommer i forlengelsen av regjeringens forslag til innstramminger i utlendingslovgivningen, som ble lagt frem i desember 2015. Innstramningsforslagene mottok sterk kritikk, også fra Den norske kirke.
Menneskesyn som ligger til grunn
"Kirken møter våre nye landsmenn som likeverdige mennesker med samme verdi og rett til selvbestemmelse over eget liv og familieliv, og samme forventninger om å bidra til fellesskapet ut fra egne forutsetninger", anfører Mellomkirkelig råd i en uttalelse.
Les hele uttalelsen i lenken nederst i saken.
- I møte med integreringsproblematikken innebærer dette at flyktningenes integritet og rett til ta ansvar for egne liv og valg må ivaretas. Selv om integreringsmeldingen nevner dette, har den i hovedsak en tendens til å betrakte flyktningenes ressurser ut fra arbeidslivets behov for kompetanse. Det er selvsagt viktig at alle bidrar for å ivareta den norske velferdsmodellen, men vi må sikre at også verdier som likeverd og enkeltindividets valgfrihet i utdannelse og yrkesliv også gjelder flyktningene og migrantene, sier Sandmæl.
Lederen for Mellomkirkelig råd trekker også frem behovet for å forebygge konflikter når ulike kulturer og religioner møtes.
- Vi ønsker et fokus på at religionsdialog i tillegg til å ha stor egenverdi, er et verktøy både for å forebygge konflikter, utdype kulturforståelse, vennskap og respekt for tro- og livssynsmangfold, sier Sandmæl.
Den norske kirke bidrar til integrering
Mange menigheter i Den norske kirke har lang erfaring i å samarbeide med kommuner, skoler, lag og foreninger i lokalsamfunnet for å få til en konstruktiv integrering.
- Den norske kirke vil bidra etter beste evne til en nasjonal dugnad for å ta i mot dem som har måttet rømme fra krig og overgrep, sier Kristine Sandmæl.
Menighetene har en rekke ulike diakonale tiltak. De tilrettelegger for religionsdialog og kulturmøter og inviterer dem som ønsker det inn i et kristent trosfellesskap.
Kirkemøtet i april 2016 behandlet saken «Religionsmøte og dialog» og vedtok en sterk satsing på dette feltet. Kirken ønsker et bredt samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner, på tvers av tros- og livssyn.