Nestekjærlighet og gjestfrihet

Vi utfordres til å være et land som viser barmhjertighet, nestekjærlighet og gjestfrihet, og til å gi av vårt eget for å lindre andres nød. Den frivillige mobiliseringen er av største verdi. Det gjør dypt inntrykk å se hva mennesker gjør ved stor innsats for å gi dem som er på flukt, trygghet og håp om fremtid.

Alle kan gjøre noe: Ved å støtte lokale tiltak, i samarbeid med myndighetene, ved oppfinnsomt å stille opp i nabolag og menigheter og foreninger, og invitere flyktninger inn.  Slik kan vi bidra til at mennesker fatter mot for neste dag.

Vårt ansvar er ta medmennesker på flukt inn i våre felleskap. Vi kan alle vise gjestfrihet og omsorg for dem som nå blir en del av vårt lokalmiljø. Kirkerom og menighetshus kan åpnes for samvær og omsorg for barn og voksne.

Bispemøtet vil uttrykke anerkjennelse for det arbeidet Kirkens nødhjelp gjør i Syria, i nabolandene og i Europa.

Vi er takknemlig for den store innsatsen som offentlige instanser og det norske folk nå viser. Både regjeringen og kommunene må samtidig ta større ansvar for å ta i mot den strømmen av mennesker som søker beskyttelse. Norge må aktivt delta i arbeidet med å få til en håndtering av situasjonen i Europa.

Bispemøtet oppfordrer Den norske kirkes menigheter til å støtte Kirkens nødhjelp og de andre organisasjonene i den nasjonale dugnaden som arbeider hardt for å lindre nød. Vi må være tilstede for flyktningene gjennom å gi penger, gjennom forbønn og ved å vise medfølelse og nestekjærlighet.

En uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke
Oslo, 14. september 2015