Dette uttaler Samisk kirkeråd for Den norske kirke. På sitt møte 10.-11. september hadde Samisk kirkeråd oppfølging av samiske rettighetsspørsmål på sakskartet. Dette har vært en viktig sak for rådet i mange år, og nå etterlyser man en nasjonal handlingsplan for samerettsutviklingen i Norge.
Samisk kirkeråd etterlyser regjeringens oppfølging av innstillingen fra Samerettsutvalget II (NOU 2007:13). Det er 8 år siden utvalget leverte sin innstilling om kartlegging av rettighetsforhold og nye forvaltningsmodeller i samiske områder fra Troms i nord til sørsamiske områder i Hedmark i sør.
- Den manglende fremdriften i prosessen er særlig bekymringsfull da de økonomiske og politiske interessene knyttet til naturressursene i samiske områder har økt betydelig i samme tidsperiode. Følgen er at de samiske rettighetene er under større press nå enn for 8 år siden. Dette knytter seg særlig til mineralutvinning og vindkraftutbygging, dels også til den uttalte politiske viljen til privatisering av statsgrunn og forenkling av utmarksforvaltning.
Alle disse prosessene griper inn i sentrale samiske rettighetsforhold uten at disse er avklart. Samisk kirkeråd er bekymret for at statlige myndigheter på denne måten i praksis gir økonomiske og politiske interesser forkjørsrett, heter det i uttalelsen.
Her følger uttalelsen fra Samisk kirkeråd, 11. september 2015:
Den norske kirke og menneskerettighetene – oppfølging av samiske rettighetsspørsmål
I lys av slutterklæringen fra FNs Verdenskonferanse om urfolk i 2014 etterlyser Samisk kirkeråd en nasjonal handlingsplan for samerettsutviklingen i Norge og ber om at:
- Regjeringen prioriterer arbeidet med oppfølging av Samerettsutvalget II.
- Regjeringen anerkjenner kystbefolkningens historiske rettigheter til fiske i tråd med kystfiskeutvalgets innstilling.
- Regjeringen prioriterer sluttføring av arbeidet med Nordisk samekonvensjon.
- Regjeringen reviderer mineralloven slik at den oppfyller folkerettens krav i forhold til urfolk.
- Myndigheter og næringsliv tar hensyn til samiske rettigheter i tråd med standardene i internasjonal folkerett i spørsmål om naturinngrep og forvaltning av naturressurser i samiske områder.
- Stortinget oppdaterer sameparagrafen i Grunnloven slik at samene omtales både som folk og urfolk i tråd med Carsten Smiths Betenkning om endring av Grunnloven § 108.
Den norske kirke står sammen med den verdensvide kirke i arbeidet med å verne om urfolks verdighet, livsvilkår og rettigheter. Vern av samiske rettigheter handler for kirken om å ta på alvor kirkens eget tros- og verdigrunnlag, og Den norske kirke forstår de siste tiårs styrking av urfolks rettigheter i folkeretten og norsk lov som konkretiseringer av dette.
Kirkemøtet vedtok i 2014 et prinsipielt grunnlag for Den norske kirkes arbeid med menneskerettighetene (KM 9/14). Brudd på urfolks rettigheter ble her etablert som ett av kriteriene for Den norske kirkes prioriteringer på feltet. Punktet innledes med å si at «Den norske kirke har et særlig ansvar for å løfte fram urfolks rettigheter generelt, og det samiske folks rettigheter spesielt.» Dette er utgangspunktet for at Samisk kirkeråd nå uttaler seg om forhold knyttet til den samiske rettighetssituasjonen i Norge.
Samisk kirkeråd er særlig opptatt av at oppfølgingen av samiske rettigheter sør for Finnmark har stoppet opp. Det er snart 8 år siden Samerettsutvalget II leverte sin innstilling (NOU 2007:13) som søkte å avklare spørsmål om konsultasjon, kartlegging av rettighetsforhold og nye forvaltningsmodeller i samiske områder fra Troms i nord til sørsamiske områder i Hedmark i sør.
Den manglende fremdriften i prosessen er særlig bekymringsfull da de økonomiske og politiske interessene knyttet til naturressursene i samiske områder har økt betydelig i samme tidsperiode. Følgen er at de samiske rettighetene er under større press nå enn for 8 år siden. Dette knytter seg særlig til mineralutvinning og vindkraftutbygging, dels også til den uttalte politiske viljen til privatisering av statsgrunn og forenkling av utmarksforvaltning.
Alle disse prosessene griper inn i sentrale samiske rettighetsforhold uten at disse er avklart. Samisk kirkeråd er bekymret for at statlige myndigheter på denne måten i praksis gir økonomiske og politiske interesser forkjørsrett på måter som kan få irreversible følger for samiske rettighetsforhold og de samiske samfunn som berøres.
Samisk kirkeråd har tidligere uttalt at fjord- og kystbefolkningens historiske rett til fiske i sjøsamiske kyst- og fjordområder må anerkjennes uavhengig av enkeltpersoners etniske tilhørighet. Dette med særlig begrunnelse i samenes rett til kulturvern som urfolk i tråd med Kystfiskeutvalgets innstilling. Dette er ikke innarbeidet i lovgivningen med den følge at de rettighetene som i dag er tilkjent, enkelt kan endres.
Samisk kirkeråd vil peke på at den internasjonale urfolksretten er styrket siden Samerettsutvalget II leverte sin innstilling. FNs Erklæring om urfolks rettigheter vedtatt høsten 2007 har fastslått at urfolk har rett til selvbestemmelse (artikkel 3). Dette har lenge vært omstridt av statene og var derfor i liten grad gjort relevant i Samerettsutvalget II. Samisk kirkeråd mener staten Norge må anerkjenne og legge til grunn det samiske folks selvbestemmelsesrett som urfolk. Spørsmålet er et sentralt punkt i arbeidet med en Nordisk samekonvensjon, og regjeringen bes om at dette arbeidet gis fremdrift.
Kontaktpersoner:
Samisk kirkeråds leder, Anne Dalheim: mob. 91324326
Samisk kirkeråds generalsekretær, Tore Johnsen: Tlf: 23081235, mob: 48991235
- Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet 1992. Rådet skal fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke, og ivareta Den norske kirkes arbeid med urfolksspørsmål. De tre store samiske befolkningsgrupper i Norge, nordsamer, lulesamer og sørsamer, er representert i rådet som har syv medlemmer.