Sammen mot atomvåpen

For 80 år siden ble verden vitne til ødeleggelser på en skala vi ikke hadde sett tidligere. 6. august 1945 bombet USA den japanske byen Hiroshima med atomvåpen. Tre dager senere led Nagasaki samme skjebne. Før året var omme hadde de to atombombene drept over 210 000 mennesker, mange av dem barn.

De som overlevde, kalt Hibakusha, har skildret scenene som utspilte seg i tiden som fulgte. De forteller om rop om hjelp fra sammenraste bygninger, om mennesker uten hud, om øyne som falt ut, om hår som falt av – og om kreften som kom snikende i årtier etter bombene. De forteller om smerter og syn som fikk dem til å misunne de døde.

Har vi lært?

80 år senere må vi spørre oss: Har vi lært? I dag besitter ni stater; Russland, USA, Kina, Frankrike, Storbritannia, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea over 12 000 atomvåpen. I et stadig mer ustabilt sikkerhetspolitisk landskap har vi lagt våre liv i hendene på ledere som Donald Trump, Vladimir Putin og Kim Jong-un. Det kan frata enhver nattesøvnen.

Atomvåpen er verdens verste masseødeleggelsesvåpen. Ved bruk av atomvåpen, enten det er resultat av en ulykke, en misforståelse, en teknisk svikt eller en villet handling, vil konsekvensene være katastrofale. Ingen vil kunne gi nødvendig hjelp da. Ved en atomkrig vil verden slik vi kjenner den være historie. Beregninger viser at selv en såkalt “begrenset atomkrig” mellom India og Pakistan føre til så alvorlige klimatiske konsekvenser at det utløser en global sultkatastrofe – i tillegg til de mange millioner som dør.

Ideen om at kjernefysisk avskrekking gjør oss tryggere, bygger på en farlig illusjon om at alle til enhver tid har full informasjon og tar rasjonelle valg i enhver situasjon i all fremtid, og at det aldri vil skje ulykker, misforståelser eller tekniske feil.

Atomvåpen kan ikke brukes i tråd med folkeretten. Våpnene skiller ikke mellom stridende og sivile, de utsletter alt og alle. Atomvåpen utfordrer det grunnleggende synet på menneskets verdi. Ingen, verken mennesker eller stater, bør ha muligheten til å begå massedrap av sivile på sekunder.

I dag ser vi aggressive atomvåpenstater som angriper både hverandre, som India og Pakistan over Kashmir, som Russland som angriper Ukraina og Israels krig mot Palestina. Atomvåpen skaper ikke fred og stabilitet. Snarere tvert imot, det truer vår eksistens og gjør allerede spente situasjoner mye farligere.

Vi er vitne til et nytt kjernefysisk våpenkappløp. Antall operasjonelle atomvåpen er ikke lenger på vei ned, det øker. Atommaktene moderniserer og utvider sine arsenaler. Statsledere truer, direkte og indirekte, med bruk av atomvåpen.

Så lenge atomvåpen finnes, kan de bli brukt

Vi kan ikke akseptere at menneskehetens fremtid holdes som gissel i atomvåpenstatenes maktspill. Atomvåpen er ingen naturlov. Vi kan velge en tryggere vei der vår felles sikkerhet bygges på samarbeid, avtaler og dialog, ikke på frykt og flaks.

I 2017 vedtok flertallet av verdens stater et forbud mot atomvåpen. Norge står fortsatt utenfor, som en del av et lite mindretall som klamrer seg til en såkalt “beskyttelse” fra atomvåpen. Slik er vi med på å legitimere masseødeleggelsesvåpen andre mener er uakseptable og utdaterte. I møte med grusomhet og trusler om total utslettelse kan vi velge noe annet. Vi kan velge medmenneskelighet og dialog. Vi kan velge å beskytte det vi er glade i og stå opp for verdiene vi tror på.

Hibakushaene, som mottok Nobels Fredspris i 2024 for sitt utrettelige arbeid med å advare om konsekvensene av atomvåpen, har trosset diskriminering, traumer og smerte, for igjen og igjen vitne om hva atomvåpen er: Grusomme våpen laget for masseødeleggelse.

Kirken tar avstand fra masseødeleggelsesvåpen

Kirker over hele verden har vært en stemme for fred og tatt et tydelige standpunkt mot atomvåpen. Om vi tar menneskeverdet, Jesus sitt bud om nestekjærlighet og vårt ansvar for skaperverket på alvor, har ikke atomvåpen noen plass i vårt samfunn. Den norske kirke har stått sammen med sivilsamfunnet i arbeidet for FNs atomvåpenforbud. Internasjonalt har både Kirkenes verdensråd og Vatikanet tatt tydelig avstand fra atomvåpen og støttet forbudstraktaten som et viktig steg mot en rettferdig og tryggere verden.

I mars kom 107 trosbaserte organisasjoner med en felles erklæring med støtte til forbudet. De minnet ofrene 80 år etter de grusomme bombene. I Japan er kirkene tydelige og til stede når 6. og 9. august nå markeres. Hvert år gjennomfører Den katolske kirke der “Ti dager for fred”. Med bønn og refleksjon fra 6. til 15. august, for å minnes bombingene og oppfordrer til fred og kjernefysisk nedrustning.

Vi står sammen med de overlevende når vi minnes ofrene med handling. Ingen skal måtte oppleve det de opplevde.

Norge må ta avstand fra atomvåpen og slutte seg til FNs atomvåpenforbud.