Dystre tall
Regnskogen står i konstant spenning mellom vern og økonomiske og politiske interesser. De siste årene med nåværende president Jair Messias Bolsonaro har enorme områder av regnskogen gått tapt. En dyster verdensrekord ble satt i september, da 1445 kvadratkilometer regnskog forsvant, konstaterer Regnskogfondet. Tjue prosent av verdens regnskog er allerede gått tapt, og forskere mener at vi går mot et vippepunkt, hvor den tørre savannen overtar. Naturtap og avskoging er viktige årsaker til at den unike biodiversiteten og det ville dyrelivet strever.
– Like før jeg reiste var jeg på lanseringen av WWFs Living Planet Report 2022, som forteller at i gjennomsnitt 69 prosent av ville dyr-bestander er gått tapt siden 1970. Der man overvåker bestanden av ville dyr i Latin-Amerika og Karibia er det redusert med dramatiske 94 prosent, fortsetter en bekymret Tjelle.
Urfolks kunnskap
–Gjennom Regnskogsfondet fikk jeg flere unike møter med representanter fra surui-folket, en av mange urfolksgrupper i Amazonas. Det er fascinerende å se hvor mye kunnskap de har om naturen, respekt for ham de kaller «Den store skaper». Et sted var det for eksempel etablert et «medisinsk senter», hvor surui-indianernes unike kunnskap om planters helende og medisinske kunnskap ble utviklet og delt. Og jeg vet at selv i vår skolemedisin er mesteparten av medisin i dag avhengig av ingredienser nettopp fra den sårbare naturen. Og ikke minst: Der hvor urfolk lever i reservater eller egne områder, der holder regnskogen seg intakt, sier seksjonslederen.
Valget i Brasil
Denne uka er innspurten i det brasilianske presidentvalget. Spenningen er stor om den sittende Jair Bolsonaro får en periode til, eller om Luiz Lula da Silva fra PT («arbeiderpartiet») vinner. For de som kjemper for regnskogen, urfolk og det unike dyrelivet, er Lula det soleklare valg.
– Regnskogen tåler ikke en ny periode med Bolsonaro, var det flere som sa. Men blant kirkefolk, som blant folk flest, er det delte meninger. Såkalte evangelikale og karismatiske kristne var med å heie fram Bolsonaro sist. Også blant lutherske kristne er det delte meninger. Flere av disse er etterkommere etter tyske migranter som kom til Brasil for et par hundre år siden. Mange av disse driver innen «industrialisert jordbruk», som igjen truer skogen.
Den lutherske kirken IECLB
Einar Tjelle representerte Den norske kirke på Den lutherske kirken i Brasil (IECLB) sitt nasjonale Kirkemøte. Den norske kirke har en egen vennskapsavtale med denne kirken (se sak i lenkesamling under). Møtet var i Cacoal, i Rondônia i Amazonas, og med utsendinger fra hele Brasil. Temaene er gjenkjennelige for oss i nord, blant annet: Diakoni i en vanskelig koronatid. Men tallene er ganske annerledes enn i Norge. Nær 700.000 mennesker døde av korona i Brasil. Mange skylder igjen på presidenten og en feilslått politikk. Digitalisering og bruk av sosiale medier har skutt fart gjennom korona-tida. Også her er det overslag fra den bitre politiske konteksten. Polariseringen og hard retorikk har i noen grad smittet over også i kirka, med «fake news» og personangrep. Det virker likevel som dette ble tatt tak i. I motsetning til mange andre «evangeliske kirker» ble regnskog og urfolks rettigheter tematisert.
– Det var flott å se at regnskogen og miljøutfordringene fikk såpass god plass på Kirkemøtet både i gudstjenesteliv og temabolker, fortsetter Tjelle.
Tre urfolkrepresentanter fra surui-folket var invitert til å dele sin kunnskap og utfordre forsamlingen.
– Som kirke har vi forpliktet oss på å arbeide for klimarettferdighet, miljø og bærekraftmålene, også internasjonalt. Da er kirke- og miljøsamarbeid på tvers av grenser viktig. Skal vi se endringer i en kritisk fase, trengs et hjerte for både de mest sårbare og for skaperverket, og ikke minst et bredt og forpliktende samarbeid, avslutter Einar Tjelle.
- Den norske kirke samarbeider med Regnskogfondet og Kirkenes Verdensråd om Interfaith Rainforest Initiativ, blant annet med arbeid i Brasil. Les mer i lenke under.