– Vi skal fortsette å levere på oppdraget vårt om å være en landsdekkende folkekirke som gir tilhørighet, ivaretar kulturarv og skaper fellesskap for både unge og gamle. En stabil finansiering gir grunnlag for en folkekirke i hele landet.

Det sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum etter at regjeringen har lagt frem statsbudsjettet for 2024. Statstilskuddet til Den norske kirke opprettholdes i forslaget.

– Kirken er til stede i lokalsamfunn over hele landet. Kirkene er åpne rom for alle, gir et bredt kulturtilbud og representerer de lange linjene i landets historie. Aktivitetstilbudet er stort, for eksempel gjennomfører kirkene over seks tusen babysang- eller trilletreff for småbarnsfamilier over hele landet. Eldre får besøk av ansatte og frivillige, som i fjor gjennomførte mer enn 26 000 besøk på institusjoner og hjemme.

Penger til bevaring av kirker

Et nytt kirkebevaringsprogram på 10 milliarder kroner skal sikre at viktige kulturminner settes i stand og vedlikeholdes. I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen 20 millioner kroner til oppstarten av det nye kirkebevaringsfondet. Kirkerådslederen forventer at fondet tilføres kapital i revidert nasjonalbudsjett før sommeren.

– Det er viktig at vi nå kommer i gang med det store vedlikeholdsetterslepet. Gjennom kirkebyggene kan kulturhistorien formidles levende for nye generasjoner. Regjeringen skriver om kirkebevaring i et eget kapittel i statsbudsjettet. Det legger til rette for bevaringsprogrammet i årene fremover.   

Rammetilskudd på 2,567 milliarder

Regjeringen løfter frem Den norske kirkes arbeid med digitalisering. Det skal gjøre kirkens tjenester lettere tilgjengelige og arbeidshverdagen for ansatte enklere.

– Dette kan styrke samhandlingen i kirken, som departementet skriver, sier Raaum.

– Vi er stolte av at vi er kommet langt på kort tid. Vi må fortsette dialogen om hvordan vi får til samhandlingen mellom statlig og kommunal finansiering på dette feltet.

I forslaget til statsbudsjett får Den norske kirke et rammetilskudd på 2,567 milliarder kroner. Det er en endring på 5,03 prosent, sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett for i år. Prisveksten i 2024 anslås til 3,8 %, mens den i 2023 anslås å lande på 6 %.

Samtidig er kirkerådslederen urolig for høye pensjonskostnader.

– Kirken får noe midler til økte pensjonskostnader, men de siste årene har både estimat og reelle kostnader ligget mye høyere. Vi ønsker ikke å ta penger fra menneskemøter til å betale pensjon.

Oppfordring til nyvalgte kommunepolitikere

I tillegg til et rammetilskudd over statsbudsjettet, finansieres Den norske kirke over kommunebudsjettene. Dette skal blant annet dekke utgifter til kirkebygg, strøm, utstyr og lønn til lokalt ansatte i fellesrådet.

I revidert nasjonalbudsjett for 2023 gav regjeringen økt tilskudd til kommunene og fremhevet samtidig kommunenes ansvar for å dekke driftsutgifter.

– Jeg vil oppfordre de nyvalgte kommunepolitikerne til å prioritere samhandling med kirken lokalt. Det er mange samarbeidsprosjekter for barn og unge. Annenhver 15-åring konfirmeres i Den norske kirke, og i fjor deltok nærmere 8 000 ungdommer på ledertreningskurs. Penger til kirken gir mye tilbake til lokalsamfunnet, i form av frivillighet, sosiale tilbud og kulturaktiviteter. Kirken trengs i samfunnet.

Løfter frem kirkens samtaler

Raaum mener kirken er viktig for folk, også når livet er vanskelig. I fjor ble det gjennomført 33 100 samtaler om sorg med en prest eller diakon.

– Det er viktig å sette ord på følelser når livet oppleves vanskelig. Derfor tilbyr kirkens ansatte samtale med alle som trenger det. Det er helt gratis og uten venteliste.

Kirkerådslederen peker også på viktigheten av Kirkens SOS, der folk kan snakke eller chatte anonymt med frivillige.

– I fjor ble Kirkens SOS fjernet som en fast post på statsbudsjettet og må nå søke etter midler. Kirkens SOS gjør en uvurderlig innsats for mennesker over hele landet, og er avhengig av forutsigbar finansiering.

Om finansieringen av trossamfunn

Den norske kirke finansieres om lag 1/3 over statsbudsjettet og 2/3 over kommunebudsjettene. I tillegg kommer gaver og kollekt til arbeidet i kirken.

Andre trossamfunn som oppfyller vilkårene for støtte, mottar om lag like mye støtte per medlem som Den norske kirke får per medlem. Tilskuddet til andre trossamfunn utbetales i sin helhet over statsbudsjettet.