Knut Anders Sørum er en av tre millioner medlemmer i Den norske kirke med stemmerett. Alle medlemmer som fyller 15 i år eller mer, kan stemme i kirkevalget. Artist og Stjernekamp-vinner Sørum er selv kandidat til menighetsrådet i Paulus og Sofienberg menighet i Oslo.
47-åringen har selv avgitt stemme i kirkevalget, da han en fredag ettermiddag satt foran Mac-en, hjemme hos seg selv.
– Det var veldig oversiktlig og greit, ryddig og fint, rett og slett overraskende «smud» å stemme i kirkevalget. På sånne digitale løsninger skal det ikke være for mange valg, du er jo der for bare å gi stemme, ikke for å få en mulitmedieopplevelse, så dette likte jeg, forteller totningen.
Klikk her og stem i kirkevalget.
Alle medlemmer bør stemme
Artisten er glad i kirka, og synes det er viktig å vise det gjennom både å engasjere seg i lokalkirka, og ved å stemme i kirkevalget. Han har sittet til sammen ti år i menighetsråd, først på Toten så i Oslo, og fortsetter altså i høst. Han oppfordrer alle til å stemme i valget.
– Er man medlem, bør man stemme. Det er så mange som har ulike meninger om kirka, og dette er muligheten man har til å påvirke. Det er det samme i politikken, det er stemmeseddelen vi har til å si fra hva vi mener. I kirkevalget kan du påvirke kirkas framtid, både lokalt og nasjonalt, avslutter Sørum.
Digital begeistring
Åslaug Haugset er kirkemedlem og folkehelserådgiver i Gloppen. 42-åringen har stemt i kirkevalget tidligere, da har hun forhåndsstemt på papir. Men i år ble tid og krefter spart på å stemme hjemmefra, på mobilen.
– Det var svært enkelt, bare å logge inn med BankID, så kom det klart fram hvilke menighet jeg kan stemme i, og hvilke lister som er aktuelle i valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Jeg tror det hele tok meg fem minutter, jeg var rett og slett så begeistret at jeg måtte kommentere på det på sosiale medier, smiler Haugset.
Haugset er samfunnsengasjert og opptatt av lokalmiljøet der hun bor. Hun synes det er viktig at alle med stemmerett kan være med og delta i valg. Slik kan alle medlemmer være med å påvirke kirka der man bor og utviklingen i kirka nasjonalt.
– I mange menighetsråd er det ikke flere kandidater enn de som skal fylle plassene, men ved å stemme er man med og heier fram de som har sagt seg villige til å sitte i rådet i fire år, da sier man at disse menneskene har vår tillit, sier Haugset.
Kirkevalget er to valg, både valg til menighetsråd og til bispedømmeråd og Kirkemøte. Selv om det ene er lokalt og det andre regionalt og nasjonalt, er hun opptatt av at begge valgene betyr noe for folk i lokalkirka.
– Nasjonale saker som diskuteres på Kirkemøtet, betyr noe for oss lokalt. For eksempel liturgisaker er viktige, jeg er opptatt av at liturgien utvikles, sånn at vi som lever i 2023 kjenner at det som sies i gudstjenesten gir mening. Dette må noen ta avgjørelser om på vegne av oss, derfor mener jeg det er viktig å si sin mening i begge valgene, avslutter folkehelserådgiveren.
Fakta om kirkevalget
Kirkevalget er to valg i ett, ikke så ulikt kommunevalget. I kirkevalget stemmer man på kandidater til menighetsråd (kirken lokalt der du bor), kandidater til bispedømmeråd (kirken i den regionen, altså bispedømmet, der du bor) og Kirkemøtet (det øverste demokratiske organet i kirken, nasjonalt).
Du er dermed med på å forme hele Den norske kirkes fremtid, når du stemmer ved kirkevalget.