Ett av seminarene på Samiske kirkedager handlet om hvordan kirke og lokalsamfunn kan jobbe sammen mot rasisme i Sápmi. Blant annet var politisk rådgiver i Amnesty International Norge Aili Keskitalo, klar på at kirken kan spille en stor rolle.
– Kirken kan gjøre alt, dere har lang tradisjon for å være til stede der folk er, der de lever. Kirken kan spre kunnskap som forståelse, og forståelse igjen bygger fellesskap. Kirken kan være en trygg samtalepartner og brobygger.
Ytringsfriheten truet
Keskitalo forteller at Amnesty har undersøkt ytringsklima til ulike minoriteter i samfunnet, og rapporten forteller at mange opplever hets, stereotypier og nedsettende kommentarer når de deltar i debatter i offentligheten. Dette har flere uheldige konsekvenser.
– Dette er en trussel for ytringsfriheten, for det fører til at mange trekker seg stille tilbake. Når mennesker slutter å si hva de mener fordi de frykter reaksjoner, rammer dette ytringsfriheten. Vi mister viktige erfaringer, perspektiver og kunnskap, og dette svekker demokratiet og fellesskapet, fortsetter Keskitalo.
Dokumenterer samehetsen
Hanne Magga har tatt initiativ til ressurssiden suodji.no som ble lansert i januar i år. Siden skal tilby «omsorg, selvhjelp, kunnskap og identitetsstyrking som gir ly og vern mot minoritetsstress, samehets og uhelse». I tillegg har hun opprettet Facebook-gruppa "Dokumenter samehetsen".
– Bakgrunnen for å opprette Facebook-gruppa, var behovet for å vise omfanget og hvor alvorlig samehets og antisamiske holdninger er i majoritetssamfunnet. Facebook-siden har snart 1800 medlemmer, og det er mange klipp fra kommentarfelt som viser utstrakt hets av samer i sosiale medier og andre kanaler.
Naturlig med samisk i hele landet
En måte kirken kan bidra til å styrke samisk selvfølelse og inkludering, er å vise samisk tilstedeværelse over hele landet.
– Det er selvfølgelig bra med samisk liturgi og samer der man vet det er samer, men det er ikke nok. Samer hever ofte ikke stemmen, men er der likevel. Når barn ser samiske ord og språk i nye sammenhenger, for eksempel på sykehus eller i kirken, blir de glade og ser at de hører til også der. Bruk samisk språk og salmer, gjerne også samisk dekor i kirkene, da sender kirken signal til alle,, og bidrar til å gjøre det samiske normalt i majoritetsbefolkningen. Mer normalt gir mindre hets, sier Hanne Magga.
Aili Keskitalo oppfordrer til å skape gode fellesskap for de unge.
– Dette gjør kirken når de arrangerer egen leir for samiske konfirmanter. Vi skal ikke undervurdere fristeder der man bare kan være same. Det gjør barn og unge mer robuste, sånn at de bedre kan takle hets.
Hun er også opptatt av kirkens samfunnsrolle.
– Kirken kan være en del av samfunnets samvittighet, ta moralsk standpunkt der samiske rettigheter blir overkjørt, det er en kraftfull rolle. Kirken har troverdighet og tyngde og når ut til beslutningstakere og makthavere, som kanskje ikke samene alene når ut til, avslutter Aili Keskitalo.
Fra seminaret Rasisme i Sápmi på Samiske kirkedager. (Foto: Den norske kirke/Ørjan Marakatt)
