Dåp i samisk kontekst

Dåp er en fest. I dåpen bæres barnet inn i Guds store fellesskap, og inn i slekt, språk og steder som betyr noe. Mange som bor i byen, velger å «reise hjem» til dåp. Det handler om tilhørighet.

 

Kan gudstjenesten gjennomføres helt eller delvis på samisk?

Dere kan feire hele eller deler av gudstjenesten på samisk. Velg mellom:

• Helt samisk
• Tospråklig samisk/norsk
• Norsk gudstjeneste med samiske ledd (bibeltekster, bønner, salmer, velsignelsen).

Foresatte til dåpsbarnet og menigheten finner en god løsning, liten eller stor, også der det ikke er samisktalende prest.

 

Gudforeldre/faddere

I mange samiske familier velger man mange gudforeldre/faddere. I samisk tradisjon forstås rollen som en varig forpliktelse; å stå sammen med barnet og familien i tro og liv. Mange bruker ordet gudforeldre framfor faddere for å uttrykke den åndelige betydningen av rollen.

 

Hjemmedåp – kort forklart

Hva er det?

I deler av Sápmi døpes gjerne barnet hjemme først. Senere stadfestes dåpen i kirka. Da knyttes barnet synlig til menigheten, og gudforeldrene/fadderne registreres. Hjemmedåp er særlig vanlig i indre Finnmark. Tiden mellom hjemmedåp og stadfestelse i kirka kan variere, fra noen måneder til noen år. 

En hjemmedåp er en fullverdig dåp, vanligvis utført av en person som er kjent med praksisen, etter forespørsel fra foresatte. Ved hjemmedåp skal det være to dåpsvitner (ofte besteforeldre eller nære slektninger) i tillegg til foresatte. Gudforeldrene kommer på plass når dåpen stadfestes i kirka. 

 

Hvorfor velger noen å ha hjemmedåp?

Tradisjon, at nær slekt kan være med, og ønsket om dåp og velsignelse tidlig etter fødsel. Stadfestelsen i kirka blir ofte en åpen feiring for storfamilien.

 

Slik planlegger dere dåp – steg for steg

 

1. Ta kontakt med din lokale menighet: Si fra hva dere ønsker: helt samisk, tospråklig eller norsk gudstjeneste med samiske ledd. Be om tolk eller medhjelpere ved behov.
2. Velg form: Hjemmedåp eller dåp i kirka? Begge deler er like gyldige.
3. Vær med og bestem innhold: Bibeltekster, Fadervår, salmer, forbønner og velsignelsen kan være på samisk. Menigheten kan lage tospråklig program. Samisk språk kan løftes fram både skriftlig og muntlig.  
4. Avklar gudforeldre: Det må være minst to gudforeldre, men det finnes ingen øvre grense. Ved hjemmedåp registreres gudforeldre først når dåpen stadfestes i kirka senere.
5. Klær og uttrykk: Dåpskjole eller gákti/gáppte/gapta? Begge deler er vanlig, velg det som kjennes rett for dere. Mange bruker også samiske symboler i pynt og program.
6. Praktisk sjekk: Navn på barnet, kontaktinfo, ønsket dato/sted, språkvalg, tekstlesere, evt, tolk – avtal dette i dåpssamtalen dere har med presten i deres lokale menighet.

 

Vanlige spørsmål

Må vi ha samisktalende prest?

Nei. Samiske salmer, bønner, bibeltekst i programmet og tolking der det finnes, gjør en stor forskjell. Å ha en tospråklig gudstjeneste kan løses på ulike måter.

Er hjemmedåp «mindre» enn dåp i kirka?

Nei. Hjemmedåp er mindre i omfang, da det er færre til stede, men er en like gyldig dåp som i kirka. Stadfestelsen i kirka knytter barnet synlig til menigheten, og gudforeldrene registreres da.

Kan vi kombinere språk?

Ja. Mange velger norsk preken og samiske ledd (tekst, bønn, velsignelse), eller omvendt. Poenget er tilhørighet og gjenkjennelse.

 

Din lokale menighet kan få veiledning og støtte

Det er den lokale menigheten som organiserer alt rundt dåpen. Hvis de behøver hjelp med språk, innhold eller praktisk gjennomføring, kan de kontakte prester for samisk kirkeliv i Den norske kirke. De jobber på tvers av prostier og bispedømmer, og kan veilede menigheten, og ved behov også medvirke eller døpe.