Verden og Norge er i full korona-beredskap. Det virker som om alt er avlyst, nedstengt, innstilt eller utsolgt. Det handler om virus og smittefare i alle kanaler og i alle sammenhenger. Det er lett å bli urolig, og det er vanskelig å vite hva en skal tro og hva en skal gjøre. Det er mye informasjon, mange råd og anbefalinger, stadig nye pålegg og nye tiltak fra myndighetene. Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal te seg.
I kirkeåret er det fastetid nå.
Det er en tid der mange har som mål å gi avkall på noe av det som opptar oss til vanlig og se om det er noe annet, og kanskje viktigere, som kommer frem til overflaten.
Kan vi komme mer i kontakt med oss selv, med livet, med Gud, om vi tar oss tid til å lytte?
Er det noe i livet som stenger for fellesskap og for sannhet?
Skjer det noe når vi gir avkall på kontroll og de vante stimuli?
Nå er vi plutselig avskåret fra mye av det vanlige i livet. Det var ikke selvvalgt.
Et lite virus har kastet rundt på livene våre og snur alt opp ned. Plutselig ble det tydelig for oss at vi ikke har kontroll på alt. Det er ubehagelig. Nå prøver mange å finne ut hvordan de skal løse de utfordringene som stengte skoler, avlyste arrangementer, karantener og sykdom medfører. Noen blir avskåret fra helt nødvendig sosialt samvær. Mennesket er ikke skapt for å være alene og det er ikke unormalt å føle seg ensom.
Mange blir redde.
Frykt er en sterk kraft og den kan føre til at mennesker tar valg de ikke burde ta. Det fører til at det som kalles reptilhjernen kobles på og overstyrer vår empati og vår evne til å tenke helhetlig. Det er den delen av oss som styrer når vi mister medmennesker av syne, og fokuserer på å redde oss selv. Å være menneske handler ikke sjelden om å kontrollere denne impulsen.
Tredje søndag i fastetiden, 15. mars 2020, handler tekstene i gudstjenesten mye om onde ånder og besatte mennesker (Lukas 11, 14-28). Det er fjernt fra det som normalt er en del av verdensbildet vårt i 2020. Mange ganger har det vært sagt at de onde åndene, var datidens måte å omtale ulike fysiske og psykiske sykdommer og lidelser. De onde åndene var forklaringen på det en ikke forstod og som ødela livet. Det at Jesus kunne be åndene pelle seg vekk, har ført til at mennesker til tider har lovet helbredelse fra ulike lidelser ved åndeutdrivelse. Noen har til og med lovet et guds-vern mot koronavirus, mot betaling.
Kanskje er de onde åndene noe annet? I en av søndagens fortellinger, hører vi om kong Saul og yndlingen David. David er blitt så populær og har fått så mange tilhengere, at Saul blir redd for å miste makt og posisjon. Det kommer en ond ånd over ham, står det, og han forsøker å ta livet av David. Her er det at Saul mister kontrollen, og overgir seg til reptilhjernen. Andre steder viser nok «åndene» i bibelen til andre ting, men ofte er det menneskers samhandling i møte med det som er annerledes, ukjent og vanskelig, som er tema i fortellingene.
Mest av alt handler fortellingene om hvordan mennesker får tilbake sin plass i samfunnet. Hvordan felleskap gjenopprettes, undertrykkelse og isolasjon opphører. Kanskje er det det som skjer, når Jesus på søndag driver en ond ånd ut av en mann som har vært stum. Han får stemmen tilbake, får en plass i fellesskapet, blir lyttet til. Men de rundt blir mer sinte en glade.
Folk blir kanskje redde. Jesus rokker ved virkeligheten. Det skaper frykt og usikkerhet. En ond ånd farer inn i dem alle sammen, kan vi kanskje si. I stedet for å glede seg går de til angrep, og lar reptilhjernen styre. Jesus gir dem løsninger og de reagerer med å stenge dørene. De kan minne om mennesker som tømmer butikkhyllene selv om alle sier vi må la det være. Frykten lokker frem reptilhjernen eller den onde ånden eller hva vi skal kalle det.
Akkurat nå trenger vi det motsatte.
Vi trenger å trygge hverandre, på at selv om mange av arenaene vi har for å være sammen er lukket, så vil vi fortsatt stå sammen. Vi trenger å støtte hverandre, være der for hverandre og ta de kloke valgene.
Jesus dro en gang ut i ørkenen og fastet i 40 dager og 40 netter, står det et sted. Og forfatteren følger opp med den smått ironiske påstanden: «og ble til slutt sulten».
Fortellingen handler om at Jesus på tross av umåtelig store fristelser klarer å holde reptilhjernen i sjakk. Klarer å motstå fristelsen om å gi slipp på det som er rett, for å redde seg selv.
Nå om dagen skal vi ikke være så nær rent fysisk, minimum en meter til vår neste sies det, men vi kan øve oss på å være nær i hverandres liv og situasjon likevel. Vi kan være nær med ord, medmenneskelighet, aksept, hjelp og trøst. Alt som holder de onde åndene på avstand og som kan gi oss felleskap og nærvær tross de farer og de utfordringer som omgir oss.
Dagens bønn:
Allmektige Gud,
du som tvinger ondskapen til å tie og gjør oss fri til å synge, vi ber deg:
vern oss mot det onde
så vi kan leve det nye livet i Jesus Kristus,
som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud, fra evighet til evighet.
Amen.