Allehelgensdag
I vår tid har det blitt populært å kle seg ut på Halloween. Det ikke alle vet, er at Halloween har sitt opphav i allehelgensdag som opprinnelig var den dagen da man mintes dem som har gått bort.
- Allehelgensdag er en minnemarkering for de døde og er blant de eldste kristne skikkene. I oldkirken var det først og fremst martyrene som ble minnet. Senere ble også andre kristne som hadde levd et spesielt forbilledlig liv, minnet – og kalt helgener. Etter hvert oppsto det et behov for å minnes alle kristne som er døde. Fra 1770 ble denne dagen, kalt allehelgensdag, lagt til første søndagen i november. Dette har for mange blitt en viktig minnedag der de minnes sine kjære. I år er allehelgensdag søndag 5.november, forteller Jeanette Kalmar Frøvik, som er diakon i Oslo. Hun har gjennom arbeidet sitt møtt mange som har vært i sorg, og vet hvor viktig det er å bearbeide sorg på ulike måter.
- Hva kan man gjøre på allehelgensdag om man er i sorg eller vil minnes noen som har gått bort?
- Man kan komme til kirka og tenne lys – man kan også snakke med noen hvis man ønsker det. Ellers kan man bruke kirkerommet på den måten en har behov for, bare være der. Det er også vanlig å tenne lys på gravene. I noen kirker leser man også opp navnene på dem som har gått bort siste året som bodde i menigheten, forklarer diakonen.
- Må man tro på Gud for å være med på allehelgensdag, eller er det ok å bare stikke innom kirka og tenne et lys for dem man savner?
- Kirkerommet er åpent for alle. Det kan være godt å tenne et lys for noen man savner eller tenker på, uavhengig av gudstro.
Samtaler og sorggrupper
Sorg er et arbeid som kan ta mye energi og tid. Sorgen går i faser og i bølger – og for noen er det som vonde sår, som varer livet ut. Å ha noen å snakke med og å ha noen ritualer som å tenne lys eller besøke gravstedet eller andre steder som har betydd noe, kan være en hjelp.
- Kirkene tilbyr sorggrupper, samtaler med diakon eller prest og mulighet til å tenne lys i kirka. Alle er også selvsagt velkomne til å komme på gudstjenestene som holdes i kirkene og ellers være en del av fellesskapet, sier Jeanette.
- Hvorfor kan det være fint å minnes de som man har mistet, på en slik måte?
- Mange av oss har behov for å gi rom til sorgen – finne konkrete måter å uttrykke den på. Kirka er et slikt rom. Her skal der være plass for hele mennesket – også sorgene man måtte bære på. For noen kan det å komme til kirken gi en følelse av håp og fellesskap i sorgen. Det er en myte at tiden leger alle sår. Det er hva man gjør i sorgprosessen som betyr noe. For noen kan det være til hjelp i prosessen å benytte seg av kirkas tilbud.
- Hva opplever du som diakon at folk trenger i forbindelse med sorgarbeid og samtaler?
- Mange trenger å snakke om minner, om savn, om kjærligheten til avdøde og om smerte forbundet med sorgen og den man har mistet. Noen kan være redde for å sette ord på de vonde følelsene eller minnene. Sorgarbeid er uansett en viktig jobb. Man må jobbe med å være 100 prosent ærlig med seg selv om relasjonen man hadde med den avdøde. Ikke overdrive det vonde, men heller ikke glorifisere det som kanskje ikke var så bra, tror diakonen.
Flere kirker og menigheter i Oslo har tilbud om sorggrupper. Ta kontakt med din lokale kirke eller menighet og hør om de har sorggrupper eller avtal samtale med en diakon eller prest. Alle tilbudene er gratis.