Ina Porselius finstiller på kamera sitt. I en annen del av kirkerommet varmer domkirkeprest Jonas Lind Aase opp stemmen. Han skal, noe småspent, fremføre sangene Porselius har valgt til sitt prosjekt.
Treenighetsgudstjenesten i Oslo domkirke blir nemlig litt annerledes enn tidligere. I høst inngikk domkirken et samarbeid med professor Felix Gmelin ved Kunstakademiet i Oslo. 23 studenter har meldt seg på kurset «What do we believe in?».
«Prosjektet tar utgangspunkt i liturgien, og studentene er utfordret til å reflektere over tro, konkret og praktisk, og til å artikulere- og skape kunstprosjekter ut fra en kontekst som allerede er fylt med symbolikk og innhold», som det beskrives i presentasjonen.
Porselius har i sitt prosjekt intervjuet ikke-troende mennesker om hvilke sanger de vendte seg til da de ble rammet av sorg.
-Her i kirken finnes det et rom for å berøre sorg. Dette er et forsøk på at det rommet og disse menneskene møtes.
-Hvorfor akkurat dette tema?
-Sorg og savn har jeg tenkt på lenge. Jeg bruker også egen sorg. Jeg jobber personlig i mine prosjekter. Jeg mener det er et viktig perspektiv å ha.
Porselius sitt prosjekt blir vist på skjermer eller via prosjektorer.
-Hvordan har det vært å jobbe med dette?
-Spennende og veldig vanskelig.
-Hvorfor det?
-Som kunstner er man vant til å jobbe i rom man selv skaper. Det være seg gallerier eller utstillingsrom. Domkirken er ikke vårt rom, det er mange hull å falle i. Men det er jo også noe av det spennende med prosjektet, smiler hun.
Mer informasjon om prosjektet: https://www.facebook.com/events/1626627664052773/
Alltid kunstinteressert
I tillegg til Porselius sin video, blir det mange andre uttrykk også. Et prosjekt kalt «Kirketjeneren» skal lage en ny skulptur av stearinen fra lysegloben. Gamle bønner i ny drakt, kan man si. Det blir musikk, veveri og små historier i benkeradene.
Jonas Lind Aase er klar på at ingenting skal oppleves invaderende for de som kommer på gudstjenesten.
-Dette er en vanlig høymesse. Mange av prosjektene vises også i krypten under domkirken etterpå.
Han skryter av samarbeidet med Kunsthøgskolen og studentene.
-Kirken har jo alltid forholdt seg til kunst. Dette er et mer moderne uttrykk enn det vi ser rundt oss i kirkerommet til vanlig, sier han.