Trosopplæring - for alle døpte 0-18 år
Størst av alt - trosopplæring for barn og unge
ALLE er velkomne til trosopplæring i kirken. Trosopplæring er et av Den norske kirkes hovedsatsningsområdet og alle menigheter har lokale trosopplæringsplaner godkjent av biskopen. Kirken der du bor ønsker å bidra til at barn og unge skal få lære og få kjenne troen. Trosopplæringen gir mulighet for at barn og ungdom får kunnskap om tro, livstolkning og livsmestring i møte med kirken og i hjemmet.
Alle døpte barn og unge i alderen 0 – 18 år i Den norske kirke skal gjennom trosopplæringen få tilbud om lokale aktiviteter med sikte på å nå bredden av årskullet, tilpasset alderen ca. en gang i året. Hver menighet lager sine egne tiltak tilpasset de lokale forhold. Eksempler på tiltak som mange menigheter har er Babysang, 4-årsbokutdeling, overnatting i kirken (LysVåken) og konfirmasjon. I tillegg til de årlige tiltakene har også mange menigheter ukentlige tilbud for barn og unge. Eksempelvis kor, søndagskole, klubb, middager, speider med mer.
Trosopplæring for alle
Trosopplæringen skal være lagt til rette slik at alle kan delta. Du eller barnet ditt trenger ikke være medlem. De som er medlem får invitasjon tilsendt, men tiltakene er åpne for alle. Trosopplæringen skal rette seg mot bredden av de døpte i årskullene som retter seg mot den alderen de er i. Alle tilbud skal være tilrettelagt for den enkelte. Dette innebærer fysisk, sosial og pedagogisk tilrettelegging - uavhengig av funksjonsevne, livssituasjon, kjønn og etnisk bakgrunn. Kirkens trosopplæring vektlegger at kristne med ulik kulturell tilhørighet kan ta del i menighetens tilbud.
I områder med samisk befolkning vil samisk kultur, språk og identitet prege innholdet i trosopplæringen.
Døvekirken er et landsdekkende prosti, tilhørende Oslo bispedømme, som tilbyr tegnspråklig trosopplæring i alle deler av landet. Lenger ned på siden finnes en flyer med kontaktinformasjon som kan lastes ned. Mer informasjon på www.dovekirken.no
Plan for trosopplæring - reform fra 2003
"Gud gir – vi deler" Plan for trosopplæring ble vedtatt på Kirkemøtet i 2009.
Helt siden den kristne kirke ble grunnlagt, har det vært undervist i hva den kristne tro handler om. Troens innhold har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Metodene for læring har variert, men innholdet i troen er viktig å formidle. Trosopplæring er en dannelsesprosess der oppdragelse, undervisning, tradisjonsformidling og kristen praksis spiller sammen. Opplæringen bærer preg av lokalt tilpasset totalformidling der kunnskap og opplevelser knyttes sammen i fellesskapslæring i menighet og hjem. Reform av kirkens trosopplæring ble vedtatt av Stortinget 27. mai 2003. Plan for trosopplæring ("Gud gir – Vi deler") ble vedtatt på Kirkemøtet i 2009.
Den er en kombinasjon av en rammeplan og et ressursdokument som skal stimulere til den enkelte menighets arbeid med å utvikle, revidere og gjennomføre plan for trosopplæring med utgangspunkt i lokalt særpreg. Plan for konfirmasjonstid er siden 2009 en del av menighetens plan for trosopplæring. Biskopen godkjenner de lokale planene.
Stortinget ønsker at trosopplæringen i Den norske kirke, på samme måte som den opplæringen som finner sted i andre tros- og livssynsamfunn, skal stimulere til bygging av egen identitet og forståelse av egen kultur og tradisjoner i et samfunn der innslaget av ulike tros- og livssynssamfunn blir stadig rikere. Barn og ungdom som er trygge i sin religiøse identitet har større sannsynlighet for evne til respekt og toleranse, i møte med dem som har en annen tro eller et annet livssyn.
Skole, barnehage og kirke
De fleste menigheter har samarbeid med skoler og barnehager. Skolegudstjenester, klassebesøk og høytidsvandringer er eksempler på samarbeid. Dette samarbeidet er grunnlagt, og gjennomføres, på skolens og barnehagens premisser. Skolen er derfor ikke en arena for forkynnelse, men et sted for opplæring omkring kristendom, religion og livssyn.
Kirken kan bidra inn i et naturlig samarbeid med skolen/barnehagen, der deres læreplaner er utgangpunkt. Trosopplæringen har trossamfunnene selv ansvaret for i tett samspill med familiene.
AKS og SFO er en del av elevenes fritid og det er foreldrene som bestemmer hvilke aktiviteter de er med på i denne tiden. Kirken kan derfor gjennomføre noen aktiviteter i AKS/SFO-tid så lenge dette skjer i kirkens egne lokaler.