Kjære alle sammen!
I kriser er det godt å komme til kirken - når det har vært riktig å gjøre det. Kirken må være åpen, ikke lukket. Det opplevde vi da terroren rammet oss 22. juli. Når kriser i lokalmiljøet skjer, kommer vi sammen i lokalkirken. Når vi nå står overfor trusselen med koronaviruset, er det rett å ikke møtes, ansikt til ansikt. Vi tar best vare på hverandre og de aller svakeste, ved ikke å samles i kirkene. Det er å vise solidaritet og nestekjærlighet i denne tiden.
Mange tanker presser på. Ensomheten blir ekstra sterk når vi ikke kan møtes som før. Usikkerhet og frykt for det som ligger foran. Frykt for helse og for de vi er glad i. Frykt for vårt eget liv. Vi er kanskje også redde for arbeidsplassene. Vi er usikre på hvordan fremtiden blir for samfunnet når vi er kommet gjennom denne krisen. I denne situasjonen: Ikke være redd for å ta kontakt med kirken.
Vi bor i et land med et av verdens beste helsevesen. Det skal vi være glade for i dag. Selv om vi vet at noen er døde av viruset, og at det vil bli flere. Mange tusen helsearbeidere jobber i dag på spreng for å lege og lindre.
Nå er tiden for å støtte hverandre og sette mot i hverandre.
At gudstjenester er avlyst, betyr ikke at kirken ligger nede. Ordet kirke har to betydninger. Den ene er bygningen. Den kan stenges og lukkes, ja til og med ødelegges. Men den viktigste betydningen av ordet kirke er mennesker som tror på Jesus og er døpt - og derfor bundet sammen i tro, håp og kjærlighet. Bånd som ikke kan brytes.
Kirken lever fortsatt. På facebook og på forskjellige hjemmesider ligger det nå ute prekener, gudstjenester, andakter og betraktinger. Gå på nettet og søk. Jesus har sagt: «Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dere.» I dagens situasjon er nettet en mulighet til å samles.
Nå er også tiden for å be. Jeg ber for dere, og vi må be for hverandre. For de som er syke, for deres pårørende, for helsearbeidere som arbeider for å lindre. For politikere og ledere, at de må ta de rette valgene. Be for at vi alle må stå sammen i solidaritet med de svakeste og med hverandre. Be om at vi ikke må miste håpet.
Det kristne håpet er ikke bygd på spekulasjoner og menneskelige tanker, men på en hendelse som fant sted i vår verden. Den dagen Jesus døde og stod opp igjen, beseiret han dødens makt, og gav oss håpet om at livet seirer til slutt.
La meg sitere noen linjer fra en salme av Svein Ellingsen:
Selv om vi føler oss svake i verden
Bærer vi med oss et grunnfestet håp.
Livets oppstandelse påskedagsmorgen
underet skjedde på ny i vår dåp.
Løftet står fast når vår fremtid er truet!
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Amen
Stein Reinertsen biskop