Hjemme igjen fra en uke med gode, og ikke minst sterke inntrykk i møte med biskop Thomas og den koptiske kirken i Egypt. De siste månedenes terrorangrep har satt sine tydelige spor. Terrorbombing ved flere kirker og ikke minst hendelsene 26. mai i år er tungt å bære. Da ble en buss med koptiske familier på vei til et kloster angrepet. 29 voksne og barn ble drepte og 25 skadet.
Biskop Thomas kan fortelle hvordan terroristene truet voksne og barn ned i 12-13 års alderen til å frasi seg sin kristne tro. De var da på vei til et kloster. Den første som de henvendte seg til nektet, med det resultat at vedkommende ble skutt mens alle så på. Så ble neste person i rekken truet til å avsverge troen. En etter en ble de skutt, etter å ha nektet å forlate sin kristne tro.
Kirken sørger over de 29 martyrene. Smerten er til å ta og føle på når jeg sitter og hører fortellingene. De opplever at situasjonen deres er blitt enda mer utrygg. Samtidig er de også stolte av de som gav sitt liv for troen. Det er et paradoks, men slike grufulle hendelser er med på å gjøre kirken sterkere i følge biskop Thomas. «Hva kan vi i Vesten gjøre for dere?» spør jeg. «Dere må fortsatt be for oss. Gjør situasjonen vår kjent for alle i Vesten. Dere kan være med å støtte prosjekter i den koptiske kirken. Dere kan også besøke oss og vise på den måten at dere står sammen med oss i lidelsene.» Slike møter gjør noe med meg.
Agder og Telemark er vennskapsbispedømme med det bispedømmet der biskop Thomas holder til i Egypt.