Uken i forkant av denne omtalte helgen var vi 4 kristiansandere som tok runden. Vi hadde blitt fascinert av diakon Siljes begeistrede beskrivelse av den kortreiste pilegrimsleden som var under etablering. Vi ankom Mæl søndag kveld, og fredag, drøye 9 mil senere, endte vi opp i Dal kirke utenfor Rjukan. Da hadde vi også rukket å treffe flere hyggelige og hjelpsomme mennesker i Tinnbygdene.
Terrenget vi gikk i var variert. Det var lite asfalt, og ellers grusveier, gressveier og tråkk. Flere steder gikk vi på forseggjorte stier som var etablert for å få dyrene opp på fjellet, eller det var en gammel kirkevei som ble brukt fra den ene bygda til den andre. En kommer heller ikke utenom en båttur på Tinnsjøen, noe som var en flott start på den første etappen.
Her er min bønn, min sang, min lengsel
Kom bli mitt liv, min pust, mitt lys og min ro
Vær du min vei blant alle veier
Og vær du det sted hvor min sjel kan bo
Thore Thomassens nydelige salme fulgte oss disse dagene. Vi fikk muligheten til å komme inn i de vakre hvitmalte kirkene og her kunne vi be en tidebønn, spise matpakken og hvile trette kropper.
Jeg tenker at det er to elementer som definerer en pilegrimsled. Det ene er historie og pilegrimsmål, og det andre er å vandre med et fokus. Det er meningsfylt å vandre med en kirke som mål og flott når det viser seg at tråkket vi går på er en gammel kirkevei. Så er det verdifullt å kunne ha en tidebønnsrytme og noen fokus som vi kan reflektere over i stillhet, og samtale om i etterkant.
www.kvitekyrkjer.no er en informativ nettside, som beskriver de forskjellige etappene, forteller om den enkelte kirke og har nødvendig praktisk informasjon om overnatting, måltider og mat. Alt dette finnes nå også i pilegrimsguiden. Så finnes det også en facebookside som heter "Kvite kyrkjer".
Vel hjemme i Kristiansand prøver vi å bære med oss gode inntrykk fra vandringen mellom de seks hvite kirkene, som handler om skjønnhet og langsomhet, ro og Nærvær.
Jon Andreas Lauvland