Tidligere saksbehandling: Borg bispedømmeråd behandlet forslag til høringsdokument for inndeling av nye prostier i Borg bispedømme i sitt møte 31.januar. Bispedømmerådet ønsker en bredere vurdering av ulike løsninger enn det som ble lagt fram i møtet. Stiftsdirektøren vil derfor bruke tiden fram til neste bispedømmerådsmøte 13.mars til å utrede flere ulike modeller for prostiinndeling. I saksutredningen var det et premiss at ny ordning skulle ha færre proster. Bispedømmerådet vil ha en bredere vurdering av ledelsesbehovet regionalt og lokalt.
Hva er et prosti?
Et prosti er i Den norske kirke (Dnk) betegnelsen på et geografisk avgrenset administrativt område. Dnk er inndelt i 11 bispedømmer (pluss ett tilsynsområde for Preses) og vel 100 prostier. Et prosti er således en enhet innen et bispedømme og ledes av en prost. Alle menighetsprester (sokneprest, kapellan, prostiprest) er tilsatt med prostiet som tjenestedistrikt. Det innebærer at prostiet er den ytre ramme som avgrenser hvor den enkelte prest kan pålegges å gjøre tjeneste (jfr. tjenesteordning for menighetsprest §9).
Hva gjør prosten?
Prosten leder prestetjenesten i prostiet, og ivaretar i og med dette arbeidsgivers styringsrett overfor prestene (§ 1 og 4 i tjensteordning for prost). Samtidig har prosten et ansvar for den nødvendige samordning mellom prestetjenesten og de kirkelige rådenes (menighetsråd og fellesråd) virksomhet (§6 i tjenesteordning for prost). Dette gjør at prosten får en særlig sentral rolle som den som binder de ulike strukturer i Dnk sammen. I Borg bispedømme har dette fått som konsekvens at biskopen har oppnevnt prosten til å sitte i de aktuelle fellesråd. Dette nevnes i denne sammenheng særlig fordi antall fellesråd ut fra dette vil ha betydning for hvilken prostiinndeling vi finner mest hensiktsmessig.