Skolegudstjeneste har en lang historie i Norge. Svært mange skoler arrangerer fortsatt skolegudstjenester, særlig i forbindelse med jul. De siste 10-15 årene har slike gudstjenester stadig blitt diskutert, og det er mange steder usikkerhet om skolen kan delta på skolegudstjenester.
Elever i norsk skole skal lære om høytider i ulike religioner. Dette kommer tydelig frem i kompetansemålene i KRLE-faget. Dette gjelder selvsagt også kristendommen: Elevene skal lære om de kristne høytidene, deres bakgrunn og innhold. Dette er tett knyttet til kultur og tradisjon: årets gang er i stor grad bygget opp rundt de kristne høytidene. Det er vanskelig å forstå julens innhold, symboler, historie, posisjon, røtter osv, uten å kjenne til julens kristne betydning.
Skolegudstjenesten et pedagogisk tilbud til elevene. I dag begrunnes skolegudstjenestene pedagogisk, i at elevene trenger å lære og oppleve høytidenes kristne bakgrunn. Slik sett er den en læringsarena, der elevene får nærkontakt med utøvelse av tro og tradisjon.
Men både skolemyndigheter og Den norske kirke anbefaler at skolegudstjenesten ikke har funksjon som semesteravslutning. Dette er fordi det er uheldig å ha en avslutning der ikke alle elevene kan være med. Elevene bør derfor gå tilbake til skolen etter skolegudstjenesten, dersom denne holdes siste skoledag før ferien.
Endringer i 2016
I 2016 kom det en veileder fra Utdanningsdirektoratet som anbefalte påmelding til skolegudstjenester. Vi var spente om det påvirket besøket og samarbeidet skole-kirke. I statistikken for 2016 så vi en nedgang på ti gudstjenester, men ikke en så stor endring som man kunne få inntrykk av gjennom media.
I tillegg spurte vi menighetene: Har dere hatt større utfordringer knyttet til skolegudstjenester i 2016 enn tidligere år? 74 av 113 menigheter svarte, og 3 av disse sa at samarbeidet var blitt vanskeligere. Men overraskende nok svarte fem menigheter at samarbeidet hadde blitt bedre etter endringene.