Bakgrunnen for strategiplanen er at oppslutningen om dåp i Den norske kirke i en årrekke har vært synkende. Under overskriften «Dåpsløftet» har Kirkerådet i samarbeid med bispedømmerådene hatt fokus på å mobilisere kirkens arbeid med dåp siden 2010 for å møte denne utviklingen. Dåp har vært fokusområde i rapportering og styringssamtaler, det har blitt gjennomført foreldreundersøkelser og forskning. Dåp har vært tema på fagdager og konferanser for kirkelig ansatte og Den norske kirke har brukt mye ressurser på utvikling og gjennomføring av ulike kommunikasjons-kampanjer både nasjonalt, regionalt og lokalt.
Det er behov for mer kunnskap om og gode holdninger til dåp. Kirken ønsker å gi foreldre frimodighet til å velge dåp for barna sine, og en forståelse for hva det er vi døper til. Det er nødvendig at møtet med kirken oppleves godt, dåp må være tilgjengelig når det er etterspurt, og det trengs god informasjon om muligheter og tilgjengelighet for dåp i ulike rammer.
I 2019 opplevde Borg bispedømme, for første gang på mange år, en økning i antall dåpshandlinger, men vi ser at den nedadgående trenden har vært så sterk at det trengs en ytterligere satsing. Derfor arbeides det videre med hvordan vi kan styrke oppslutningen om dåp.
Strategiplanen er bygget på kunnskap om hvorfor dåp velges, hva som er viktig for medlemmene og statistikk om dåpsoppslutning.
Strategiplanen er vedtatt for 2021 til 2023.
Startegiplanen har 4 delmål:
1. Vi ønsker en kirke som har god relasjon til unge voksne
Om dåp skal være et naturlig valg, betyr det at dåpen må være et kjent alternativ og det må være relevant for de som er i målgruppen. Dersom det ikke har vært noe kontakt mellom kirke og nybakte foreldre siden konfirmasjon, er det ikke sikkert at foreldrene tenker at dåp er et naturlig valg.
2. Dåp skal være enkelt og trygt å gjennomføre
Fra det øyeblikket noen begynner å vurdere dåp, med søk på nett etter informasjon og påmelding, til dåpen er gjennomført i kirken, skal dette være en enkel og trygg prosess. Ikke alle vet hvilken kirke de tilhører eller hvor de skal døpe, noen er usikre på hvordan dette skjer, eller hvordan man melder til dåp. Dersom dåpsforeldrene støter på utfordringer eller blir usikre underveis, kan det føre til at de ikke bryr seg om å døpe barnet likevel. Derfor må det sikres at hele forløpet skal oppleves enkelt og trygt.
3. Målgruppen skal ha mottatt forståelig informasjon om hvorfor dåp er viktig
Det er skrevet mye om dåp, men undersøkelser viser at mange syns det er utfordrende å forklare på en forståelig og kortfattet måte om hvorfor dåpen er viktig. Å skape trygghet i kommunikasjon om dåp vil bidra til at flere i målgruppen mottar forståelig informasjon om hvorfor dåpen er viktig.
4. Dåp utenfor hovedgudstjenesten
Etter forrige gudstjenestereform (1977) har det vært mest vanlig at dåpen har blitt gjennomført i hovedgudstjenesten. Likevel har mange steder hatt praksis og erfaring med egne dåpsgudstjenester i Den norske kirke, med gode erfaringer. Utfordringen med dåp utenfor hovedgudstjenesten, vil være tilknytningen til det generelle gudstjenestelivet i menigheten. Samtidig er mulighetsrommet som skapes når det legges til rette for dåp utenom hovedgudstjenesten stort. Dette skaper et stort handlingsrom til hvordan man knytter dåpen til menigheten for øvrig. Det vil kunne gi mulighet for dåp i tilknytning til trosopplæringstiltak, som babysang, familiemiddag etc.
Biskopen har utarbeidet et notat om dåpens plassering i gudstjenestelivet, lenke til dette er nederst på denne siden.
Alle delmålene har en utdyping av målet, med tiltak for å nå målet.
For mer utfyllende informasjon, se strategiplan under.